---

Terningkast:


Ingress:

Vi befinner oss i et framtidssamfunn i byen Detroit. Der har politiet den enestående cyborgen, RoboCop, til å hjelpe seg med å hanskes med all kriminaliteten. Denne gangen er det en brutal narkotikabande som skal bekjempes. Det går ikke helt uproblematisk hen når RoboCop i tillegg har en indre kamp om å forsøke å få igjen sin menneskelige hukommelse...

Anmeldelse:

Denne oppfølgeren forsøker å legge seg i samme spor som film nummer 1. Den begynner med en TV-sendinger som en reklame for en biltyveri-mekanisme kalt Magnavolt, som sender store mengder strøm inn i biltyvens kropp som setter ham helt ut av spill. Vi finner også nyheter om hva som foregår i denne framtidsverdenen som i begynnelsen av forrige film. Men det her byr ikke på riktig så mye som eneren kunne diske opp med.

Jeg er heller ikke helt fornøyd med Robocop-drakten. Den er ikke helt like kul som den er i den første filmen. Denne drakten føles litt mer plastikkaktig og føles som et tilbakesteg fra forrige film. RoboCop skal liskom tåle veldig mye og da tar det seg ikke så bra ut at det ser ut som om den er laget av plast. Jeg missliker også valget man har brukt på lydene som RoboCop avgir. Den uberkule lyden av fotstegene til Robocop er endret til noe mer fislete, mer hardere og tommere lyd. Der den første filmen klarte veldig godt på alle spesialeffekter, virker ting litt mer kjipt i oppfølgeren. Også den kule thememusikken fra første film er dessverre ikke blitt beholdt.

Filmen oppleves som veldig voldelig og kanskje litt vel overdrevet innimellom. Den ble faktisk forbudt i Norge da sensuren skulle settes på filmen. RoboCop 2 mangler litt av gnisten og den litt rå humoren som lå i den første filmen. I film nummer to blir det hele litt for sadistisk og for lite raffinert underholdning. Dette minner nesten litt om Saw-filmenes torturporno, bare at her er det voldsporno vi utsettes for. Det gjør nødvendigvis ikke en film bedre fordi den føles som mer drøy på det voldelige plan, denne filmen går over grensen og jeg føler mer avsky og får føler ikke at volden har noen funksjon som driver filmen framover.

Det er også litt rart at man forsøker seg på en del dramascener som aldri taes helt alvorlig i en film av dette kaliber. Vi får også et forsøk å ta opp tunge problemstillinger som selvmord blant politiroboter og andre ting som kunne vært en del av et slikt framtidssamfunn. Alt føles bare som en stor suppe som ikke flyter godt nok sammen. Som da RoboCop blir lemlestet og føler smerte og kan til og med være på grensen til å dø. Dette er saker som nok skulle være med på å gjøre filmen interessant, men istedet kjeder det oss som ser på. Filmen klarer heller ikke å formidle godt nok en maskins lidelse og hans menneskelige psyke fanget i en maskinkropp.

Nei, takke seg til! Man skulle beholdt regissør Paul Verhoeven som virkelig gjorde sakene riktig i forrige film. De har riktignok beholdt skuespiller Peter Weller fra den første filmen, men han får ikke nok å spille på i oppfølgeren, men fungerer dog helt greit. Vi treffer også igjen Nancy Allen som RoboCops partner. Av de andre skuespillerne er det ikke så store navn å rope hurra for, så de gidder jeg ikke en gang å nevne.

Selv om man har fått noen av de samme manusskribentene som gjorde den første filmen har en ikke klart å gjøre dette nok interessant nok. De kunne nok med klokskap ha jobbet mer med manuset. Om man hadde tenkt litt annerledes, med kanskje litt større budsjett, kunne dette skulle blitt så bra som man kanskje kunne håpet på.

Dette føles litt som oppfølgerne til Planet of the Apes som fokuserte mer på dramatiske problemstillinger. Det er riktignok en del action, men dette føles som en helt annen film enn den første filmen. Dette er ikke fullt så fengende og jeg føler at filmen mister meg under store deler av filmen. Selv en sci-fi-elsker som meg, klarer ikke helt å se den store underholdningsverdien i denne filmen. Filmskaperne skal ha for at de har forsøkt å sprute nytt blod inn i RoboCop, men dette ble bare nitrist og kjedelig.

Dette føles ikke mer enn akkurat greit å se på. På slutten er det en del action og bosskampen utkjempes mellom RoboCop og det som skulle være hans nye arvtaker. Det er mye som ikke stemmer helt når jeg ser dette, men jeg føler ikke jeg kan trekke for mye heller. Om man er i humøret til å se litt action og tåler mye vold, er dette som sagt greit å se og man føler det er verdt en svak treer i underholdningsverdi.