Filmen begynner i USA. De farlige brødrene Seth og Richard Geko gjemmer seg i en spritsjappe i det en Texas Ranger kommer innom butikken. Richard blir desperat og dreper en tjenestemann når han tolker at butikkens innehaver skal ha avslørt dem. Det blir da en heftig skyteduell mellom innehaveren og de to brødrene som de lett vinner. I skyteepisoden klarer Richard å få skudd gjennom sin venstre hånd som han lapper med gaffateip. Nå er brødrene enda mer ettersøkt og finner det best å rømme til Mexico. Og den smarteste måten å gjøre det på er å tvinge seg innpå en prestefamilie som de tilfeldigvis støter på på veien. De truer faren i familien på livet og sier han må ende sine dager om han ikke får dem trygt over grensen til Mexico. Der venter et eventyr de nok sent vil glemme...

Skikkelig voksenfilm
Filmen begynner litt rolig med noen små mord og en hånd som blir gjennomhullet. Man merker raskt at det er mye vold i filmen. Det gjør at alt føles definitivt som 'voksenfilm'. Jeg husker første gang jeg så denne filmen. Da var det den mest voldelige filmen jeg hadde sett i en alder av 17 år gammel. Den gjorde inntrykk på en tenåringsgutt, men etter å ha blitt litt mer kjent med hva Quentin Tarantino og Robert Rodriguez gjør i sine filmer, overrasker dette ikke så mye lenger. Det skal legges til at dette nok er litt drøy kost for de fleste med innhold som byr på heftig språkbruk og mye blod, gørr, vold og litt nakenhet.

Skifter sjanger litt underveis
Manuset for filmen er ikke så ille som man kanskje skulle tro. Tarantino har et godt øye for detaljer. Vi blir presentert over en film som begynner som en litt uvanlig dramafilm, om noen kriminelle mordere, og alt utvikler seg voldsomt utover i filmen og avslutter som et rene 'Mayham'. Nå skal jeg ikke røpe hva som skjer i filmen annet enn at det dreier som om overnaturlige krefter. Personlig synes jeg slutten er best på denne filmen.

Elsk- eller hat-film
Jeg er fult klar over at dette ikke er en film for alle. For mange vil dette være en klassisk elsk- eller hat-film. Som du kanskje har skjønt så faller jeg mer i elsk-kategorien enn i hatet, men jeg har også full forståelse for alle de som hater denne. Om filmen treffer på all humoren og de treffende replikkene så kan dette føles riktig så kult. Jeg likte denne filmen bedre de første gangene jeg så den da jeg var litt yngre. Den har falt litt, men føler den er framdeles litt kul og er veldig spesiell i form for underholdning.

Skuespillerne gjør også mye av filmen
Man har klart å samle sammen et relativt godt cast for denne filmen med flere celebre og kjente stjerner. I hovedrollen finner vi George Clooney som den litt kalde men litt sympatiske kriminelle bankraneren Seth Gecko. Han gjør en grei rolle og han gjør den slik at man får en viss trengt sympati med hans rollekarakter. Oscarnominerte Harvey Keitel spiller presten og familiefaren som får sin familie kidnappet av Seth og hans bror spilt av Quentin Tarantino. Tarantino er ingen god skuespiller men passer greit inn som den litt snåle voldtektsforbryteren Richard Gecko. I andre roller finner vi Juliette Lewis (Natural Born Killers og What's Eating Gilbert Grape?), Salma Hayek (Traffic og Desperado), Cheech Marin (Up in Smoke) og Danny Trejo (Machete og The Expendables).

Kule replikker og litt B-film-aktig
Det hele er gjort veldig som voksen underholdning og filmskaperen har forsøkt å kjøre en gjennomført linje. Her sitter de kule replikkene løst og man beveger seg hele veien på grensen av det man kan tolerere. Det er også en del kule detaljer som en eksempelvis en mann med pistoltiss. Filmen leker med sjangere og minner litt om litt klassiske B-filmer innimellom, bare at dette er veldig mye bedre gjennomført enn de fleste av dem.

Konklusjon
Dette er delvis herlig splatterfilm, delvis drama og også svært voldelig. Spesialeffektene er også relativt godt gjennomført forhold til tiden de er laget under. Musikken er i herlig og tydelig Tarantinoånd. Det er mye bra driv i filmen, men jeg føler at det mangler noe for at dette virkelig skal glimre. Dette ender for min del opp på en sterk firer og en anbefaling om man liker Robert Rodriguezs filmer eller for den sags skyld Quentin Tarantinos galskap.