Som liten får Prinsesse Dala den peneste diamanten i verden av sin far. Det er en stor diamant med en liten feil, som gjør at om en ser dypt inn i steinen er der en missfarging, som ligner på et dyr, nærmere bestemt en rosa panter. Nå er Dala blitt stor og andre begynner å fatte interesse i den verdifulle diamanten. En tyv ved tilnavnet Fantomet er på ferde og foretar en rekke juveltyverier over hele verden. Inspektør Jacques Clouseau er satt på saken. Han er en etterforsker som alltid havner i trøbbel, men har en tendens til å snu ting til sin favør likevel. Det er klart for mange forviklinger og ellevill tyvejakt...

I introen på filmen får vi se den klassiske tegnefilmfiguren, Pink Panter. Denne tegnefilmstarten var nok et sjakktrekk den gangen. Det er meget artig å se introrulleteksten i begynnelsen der man får servert artige gags med den gøyale rosa panteren. Med på notene følger også den velkjente 'Rosa panter'-thememusikken som en god stemningsskaper. En litt artig fact er at i denne filmen er første gang man så Den Rosa Panteren som senere fikk sitt eget tegnefilmshow. Man kan også legge til at Henry Mancini som er skaperen av den velkjente musikken til denne filmen skaffet filmen sin eneste Oscarnominasjon.

Det blir mye komikk knyttet til den klossete Jacques Clouseau. Han klarer alltid å gi deg noen fine snublinger, falle inn i et skap sammen med en vakker dame eller rote det til på andre måter. Det er også en del artige forviklinger i denne komedien. Clouseaus kone liker å se andre menn og det må selvsagt skje uten at Clouseau får vite om det. Det er ikke bare enkelt å få det kunststykket til. Her blir det menn i skap, under senger og bak dusjforheng, alt for å skjule seg for Clouseau. Så er hun også innblandet i tyveriene. Alt uten at stakkars Clouseau aner noen som helst.

Peter Sellers er en god skuespiller og gjør her en knall prestasjon i hovedrollen som inspektør Jacques Clouseau. Han klarer å få denne litt stakkarslige karakteren til å flyte fint og oppfører seg så klossete at man føler medynk med ham. Det er selvsagt en hårfin balansegang med slike roller for at de ikke skal virke for karikert. Den balansegangen klarer Sellers rimelig fint. Med seg på laget har han også fått den karismatiske Oscarvinnende skuespilleren David Niven, som er fin i sin rolle som den sjarmfulle herremannen Sir Charles Lytton. Vi finner også en meget ung Robert Wagner, som vi kjenner fra Austin Powers-filmene i rollen som Number Two.

Mannen bak filmene heter Blake Edwards og står for både regi og manus første film ut. Han mottok æres-Oscar for sitt filmengasjement i 2004. Med denne filmen gjør en en utsøkt innsats og fikk dette til å bli noe som folket elsket og nesten ikke kunne få nok av. Dette er absolutt minneverdig innenfor komediesjangeren. Det var hans sjakktrekk med å putte den klumsete etterforskeren med fransk aksent inn i en slik setting. Selv om David Niven spiller en av hovedrollene i filmen, er det den elskverdige og klossete Jacques Clouseau resten av Pink Panther-filmene dreier seg om.

Det var Clouseau folket som så disse filmene elsket, derfor er det han som er med videre. Det er artig å se den første Pink Panther-filmen. Den var opptakten til filmene fra slutten av syttitallet og begynnelsen på 80-tallet, som jeg så utallige ganger og lo godt av som barn. Man merker at dette er laget under en annen tid, men det er noe klassisk denne filmen. Den er laget for et litt eldre publikum.

Denne filmen er ikke fult like god som 'En fisk ved navn Wanda' men har en komikk som er lik i form av en forviklingskomedie. Om du ikke har sett dette så ville jeg gitt det en sjanse om du liker artige forviklinger eller bare vil se starten på galskapen om Clouseau. Denne første filmen er utrolig gøyal for sin tid, det er få komedier som er laget på begynnelsen av 60-tallet som klarer å underholde like mye. Dette er nesten som James Bond, men har ikke fullt så mange filmer. Jeg gleder meg i alle fall til å ta fatt på resten av filmene etter denne lovende starten.