---

Ingress:

Hos den rike Herr Ballons skjer et mord. Alle spor peker mot husholdersken Maria som ble observert på åstedet med mordvåpenet i hånden. De andre har alibi. Dette burde være en enkel sak, men for Closeau som blir satt på saken, tror at det ikke er Maria som står bak mordet. Han mistenker alle og sier at det bare må være en idiot som kommer opp med en konklusjon om at Maria må være morderen, det er for åpenbart. Vi blir med på mye moro når Closeau skal forsøke å løse saken på sin måte...

Anmeldelse:

Introen er også denne gangen gjennomført med artig tegnefilm, men denne gangen uten den rosa panteren. Kjenner litt på savnet av den artige rosa skikkelsen. Men dette er såpass artig likevel og passer fint inn. Filmskaperen klarer faktisk å gjøre noe nytt med denne filmen. Den første filmen spilte veldig mye på forviklinger mellom Clouseaus kone, hennes elskere og kriminelle partnere. Dette er dette litt mer sentrert rundt bare Clouseau.

Filmen introduserer mange nye karakterer. De krydrer denne produksjonen. Disse karakterene er også med i mange av de andre gode oppfølgende filmene i denne serien. Her føles også dialogen mer i førersetet og man får servert vitser på Clouseaus bekostning hele veien. Det er også selvsagt en del scener og humor rundt Clouseaus klossete og underlige framtoning. Han faller i en fontene, setter fingrene fast i globusen, får den ene armen revet av dressen sin og mye mer. Og alt dette skjer mens han holder masken som om ingenting har skjedd. Og slåssingen med Kato er også veldig artig.

Vi stifter bekjentskap med den nye karakteren Charles Dreyfus som er en kollega av Clouseau. Han hater Clouseau og hans overordnede spilles av Herbert Lom i en veldig artig tolkning. Peter Sellers er enda bedre i rollen som klossmajoren Jacques Clouseau som jobber som politietterforsker. Han er på en måte mer inne i rollen denne gangen og spiller den med mer overbevisning enn han gjorde i den første filmen. Det er også artig å stifte bekjentskap med Burt Kwouk. Han spiller Kato som er Clouseaus kamptrener og er instruert til å trene med ham hjemme i kampsport. Han blir instruert å angripe Clouseau når han minst venter det. De er noen artige skruer begge to og er med i de morsomste Rosa Panteren-filmene. Det er selvsagt alltid damer med også og denne gangen er det Elke Sommer som spiller husholdersken Maria som også Clouseau blir litt betatt av.

Mannen bak filmen er også denne gangen Blake Edwards. Han er tilbake for gjøre denne oppfølgeren og er representert både på regi, manus og som produsent. Manuset skrev han sammen med manusforfatterne Marcel Achard, William Peter Blatty og Harry Kurnitz. Det er passe velskrevet og føles en del annerledes enn det første. De har med andre ord klart å lage en vellykket oppfølger. En film som byr på mye nytt. Jeg hadde faktisk ikke sett denne filmen før, og jeg fant den veldig artig. Faktisk mye artigere enn den første filmen. Den var mer lik de filmene som jeg elsket da jeg var mindre, men på samme vis så pass forskjellig at jeg ikke synes de nyere filmene var noe ripp off. Det var morsomt å se hvor dette bar hen. Jeg funderte faktisk litt på hva som var løsningen på saken og om det faktisk kanskje var slik det så ut.

Dette var en film som virkelig underholdt meg. Man skulle ikke tro at dette var laget så tidlig som på midten av sekstitallet. Blake Edwards gjorde sine saker med glans og dette fremsto som virkelig artig. Han serverer oss komiske elementer som man i ettertid har bygget videre på med stor suksess. Det er tett mellom poengene og her er det mange scener som gir meg en god latter. Om du ikke synes noe om litt enkle komedier, er ikke dette filmen for deg, men for alle oss andre gir jeg en solid anbefaling.