C.D. Bales jobber som brannsjef og er veldig god i jobben sin. Som alle brannmenn holder han seg i god form, men han er mer enn bare i god form. Han er veldig akrobatisk og svinger seg lett opp en etasje i et hus hvis noen trenger hjelp. Bales er perfekt på alle måter som et manneemne, men sliter med et lite fordelaktig utseende i form av en alt for lang nese. En dag møter han en dame som har låst seg ute fra huset sitt og kommer ned på brannstasjonen og trenger assistanse. Glemte jeg å si at hun også var naken? Jada, her har man forsøkt å gjøre et ekstra poeng siden dette er komedie. Men uansett så faller han for henne, men det gjør også resten av de han jobber med også, og mange av dem har et bedre utseende. Men har han likevel en sjanse i om kjærligheten?

Var det slik på 80-tallet at man lo av folk som hadde lange neser? Jeg er enig i at det er litt rart, men trodde man var ferdig med det på barneskolen. Jeg fikk med meg at dette skulle være komedie og det med nesen synes ikke jeg var noe morsomt. Selv ikke når han forsøkte å drikke vin av et vinglass og måtte gi opp å drikke siden nesen kom i veien. Kan tenke meg at når Steve Martin kom opp med manus til denne filmen trodde han gjorde en genistrek, men han overbeviste ikke meg.

Man får selvsagt litt medynk med denne mannen med nesen. Mange av oss har vel opplevd at vi ikke er i stand til å få den kjæresten som vi drømmer om fordi vi ikke ser bra nok ut. På den måten er dette noe mange kan kjenne seg igjen i. Vi vist at det er kanskje ikke utseende som spiller den største faktoren når alt kommer til alt. Men filmen trekkes ned av litt for dårlig humor innimellom. Humoren er såre banal og spiller mest på det fysiske plan, eller nesen til Bales. Alle birollefigurene overspiller til de grader. Litt overspilling i komedier er greit, men her er det litt for mye av det gode som ikke hjelper på humøret mitt.

Dette er en av de filmene der man vet utfallet på når de bare såvidt er i gang. Alt virker litt vel konstruert og man får ikke helt godfølelsen. Det hele begynner litt dårlig men tar seg litt opp underveis. Og hvis man tar i betraktning at dette ble laget på slutten av 1980-tallet, er det kanskje ikke så alt for ille. Men filmen følger hele oppskriften til en romantisk komedie bort sett fra at humoren er litt vel dum til tider.

Nå tror du kanskje at jeg også skal slakte innsatsen til Steve Martin, men det skal jeg ikke. Det fordi jeg synes han gjør en ganske god innsats. Det er ikke hans feil at dette ikke klarer å bli noe helt stort film-messig. Han viser med dette at han faktisk har noe fore seg som skuespiller og gjør filmen nesten alene. Daryl Hannah spiller Roxanne og det gjør hun oppskriftsmessig og fungerer greit som filmens kjæresteemne.

Filmen er faktisk best når den ikke forsøker å være morsom, og det er vel et dårlig tegn for en komedie. Dette er første gang jeg ser denne filmen og jeg må si at jeg ikke blir helt blåst i bakken av den. Jeg kan faktisk ikke helt fatte den relativt gode kritikken filmen har fått. Den har også 6.6 på IMDB som skulle tilsvare et terningkast fire. Jeg er med på notene innimellom, men for min del holder dette ikke helt mål av den standarden. Men om humoren faller i smak, kan nok dette underholde litt mer enn det gjorde for meg.

Jeg har nok sett litt for mange romantiske komedier og dette har mange klisjeer, og hvis du liker slikt, vil jeg også anbefale denne filmen. Dog ikke forvent deg for mye. Hva jeg ville gitt denne filmen hvis man spolte tilbake tiden til 1987 kan man bare gjette på? I dag blir det en treer fra meg, men filmen har dog en god moral og alt det der, men det alene var ikke nok til å sjarmere meg i senk.