Vi befinner oss i Japan. Der blir et lite barn blir funnet på stranden av noen ninjaer. Den vesle hvite krabaten får navnet Haru og skal være ‘den utvalgte’. Da pjokken vokser til, trenes han opp som ninja. Men forhåpningene til Haru synker i takt med hans tykke ytre og hans udugelig klumsete måte å opptre på. Men en dag kommer en blond dame og spør om han kan hjelpe henne med et oppdrag. Haru faller virkelig for den flotte damen og kan ikke annet enn å takke ja. I Beverly Hills venter et halsbrekkende eventyr der Haru må kjempe mot mange farer. Hele veien bruker haru sin helt spesielle ninja-teknikk eller hva man skal kalle det han driver med...

Denne filmen så jeg først for et par år tilbake i tid. Da trodde jeg ikke den skulle være noe særlig morsom og ble veldig positivt overrasket. Jeg liker også godt 'fealingen' i filmen. Alt ser ut som de er laget tidlig på nittitallet til tross for at filmen er laget så sent som 1997. Nittitallet var for meg en fin tid, og slike filmer som dette er nesten historie. Det som gjør at dette fungerer er at vi følger en rollefigur som i seg selv er morsom og han blir filmens udiskutable midtpunkt.

'Beverly Hills Ninja' er en veldig god tullefilm og klarer nesten alt den forsøker seg på innenfor det aspektet. Her knekker jeg sammen av latter ved flere anledninger med den herlige fysiske humoren som den tykke og klumset Haru står for. Dette er en film man kan se mange ganger og fortsette og le av. Historien er nesten ikke viktig i filmen, det fordi morsomhetene rundt rollefiguren Haru er det som gjør filmen. Det er ikke vits i at jeg forteller hva som er morsomt med denne filmen, den må nesten bare oppleves. Men ikke forvent deg for mye for dette er ingen klassiker, men bare en litt artig film man kan se for å muntres litt opp i hverdagen.

Chris Farley er helt perfekt i hovedrollen og jeg kan ikke se for seg at noen andre kunne gjort en bedre jobb enn ham. Har ikke sett så mange filmer med denne mannen, men han var en virkelig begavet komiker. Særlig når han får slippe seg løs på dette planet. Chris Rock er også med i filmen, men han er ganske blass i sin framtoning og klarer ikke å nå Farley til knærne en gang i morsomheter. Jeg kan også nevne den kvinnelige hovedrollen som spilles av den blonde Nicollette Sheridan (Frustrerte Fruer) som nettopp spiller en blond dame som ikke er med for annet enn å være filmens ‘babe’.

Nå skal jeg ikke argumentere for at denne filmen er noe bra, fordi det er den ikke, men morsom er den virkelig. Særlig om man har den rette humoren, vel og merke. Denne filmen har mye jeg ser etter i en artig komedie. Den gjør jobben veldig bra innenfor sitt spede utgangspunkt. Dette er ingen Ace Ventura, men ikke så hakkende langt bak heller er Chris Farley i sin helsprø og gøyale framtoning. Jeg ender på et solid terningkast tre og med en varm anbefaling til dere som liker helsprø komedier. Dette er jammen meg en veldig lattervekkende tullefilm.