Det er begått et stort togrøveri. Og siden det ser ut til å være en tyster innad i Scotland Yard, bestemmer de høye herrer for å hente inn hjelp fra det store utlandet. Det får de i form av den klumsete inspektør Jacques Clouseau. Som vanlig forsøker Clouseau å løse saken etter beste evne på sitt helt eget vis...

Dette er ikke like morsomt som det kunne vært. Filmskaperne forsøker å lage komikk, men det er ikke alltid de lykkes. Manuset er litt for enkelt og spøkene faller nesten helt igjennom. Med andre ord blir dette bare et plump i havet. Jeg kan med merke at ikke regissør, Blake Edwards sitter i regissørstolen lenger. Han var riktignok med å skrive manus til filmen, men kastet seg ut i tide til å ikke gå ned med skuta.

Handlingen er svært rotete og og altfor lett gjennomskuelig. Bud Yorkin sitter i regissørstolen og han imponerer på ingen måte med denne prestasjonen som ikke er i nærheten minneverdig. Det morsomste i filmen var kanskje tegneserieintroen i begynnelsen, og der var til og med den Rosa Panteren ikke med.

Alan Arkin har tatt over rollen som den klumste Jacques Clouseau. Det gjør han på ingen måte artig nok. Jeg savner virkelig Peter Sellers tolkning fra første stund. Sellers er med andre ord i en helt annen liga enn stakkars Arkin. Jeg kjøper rett og slett ikke rollen til Arkin. Hans framtoning gjør skam på Clouseau-figuren. Det er nesten en lidelse å høre på ham og jeg irriterer meg mer enn jeg underholdes. Det virker som om Arkin ikke bryr seg nok om å gjøre rollen skikkelig. De andre skuespillerne har en mye enklere jobb og leverer greit, men det hjelper så lite når hovedpersonen gang på gang fører filmen ned i dritten.

Dette var ingen innertier. Det gjør at jeg gleder meg til å se Peter Sellers innta rollen som Clouseau i de andre Pink Panther-filmene. Det jeg fikk i 'Inspektør Clouseau' alla 1968, var en gedigen skuffelse og et sørgelig syn. Jeg blir direkte flau på de som filmskaperens vegne. Filmen fungerer faktisk så dårlig at jeg ikke kan annet enn å rulle en toer. Dette ler jeg ikke noe særlig av. Samtidig kjedet jeg meg i store deler av filmen.

Det er kanskje litt kjipt å skylde på Alan Arkin alene. Særlig når både manus og regi stinker. Det blir også litt for slett når Arkin bare forsøker å imitere Peter Sellers og ikke får det til. Jeg kan nok ikke anbefale noen om å se denne filmen, selv ikke blod fans av Pink Penter-filmene, det er rett og slett for traust, lite morsomt og kjedelig til det.