---

Ingress:

Vi befinner oss i en framtidsverden på jorden i år 2019. På begynnelsen av 2000-tallet tok Tyrell konsernet et langt skritt videre i utviklingen av roboter med den menneskelignende Nexus-modellen kalt replikanter. De var menneskene overlegne i styrke og reaksjonsevne og like intelligente som ingeniørene i genetikk som hadde laget dem. Replikantene ble brukt som slaver i verdensrommet for å utforske og kolonisere andre planeter. Etter et blodig opprør i en koloni i verdensrommet ble replikantene erklært lovløse på joden - med dødsstraff. Spesielle politienheter, såkalte Blade Runners, hadde ordre om å drepe en hver inntrengende replikant. Og det kaltes ikke henrettelse, men heller tilbaketrekning. Vi følger en Blade Runner ut på oppdrag for å ‘tilbakekalle’ replikantene på avveie...

Anmeldelse:

Filmen er basert på boka ‘Do Androids Dream of Electric Sheep?’ av Philip K. Dick. Blade Runner innehar et ganske kult konsept og jeg liker problemstillingene. Jeg elsker hvordan framtidsverdenen blir framstilt. Vi får mange etiske problemstillinger rundt hvordan replikantene behandles. De har på en måte mistet sine rettigheter og filmen viser hvordan det kan være å føle seg undertrykt. Vi får med andre ord en del livsfilosofi med på kjøpet. Det er ganske tunge temaer som taes opp, men det er gjort på en meget stødig måte som ikke føles for mursteinaktig.

Effektene er veldig gode og ser helt fantastisk ut i både Directors Cut og Final Cut som undertegnede har sett. Men om jeg skulle valgt en versjon, er Final Cut valget som gir den beste opplevelsen. Der er alt digitalt restaurert og helt nydelig presentert. Enkelte scener er så kul fremstilt i framtidsverdenen at man ikke kan annet enn å fryde seg. Vi får se kjøretøy fly gjennom luften. Også framtidsverdenen innehar flotte bakgrunner som skaper mye av den riktige atmosfæren og følelsen av å være i en annen tid. Det hele føles nesten litt poetisk.

Filmmusikken er det Vangelis som står for og den er knakende god og veldig stemningsskapende. Når man ser enkelte scener sammen med musikken opplever en det som veldig episk. Skuespillet i filmen er også solid gjennomført. I hovedrollen finner vi Harrison Ford som akkurat hadde fått en enorm stjernestatus gjennom sin deltakelse i Star Wars, som nok også hjalp denne filmen litt framover. Men også andre gjør en god jobb her som Rutger Hauer (Batman Begins, Sin City) og Sean Young (Dune og Ace Ventura).

Jeg føler at filmen fremstår som litt av et sci-fi-mesterverk. Filmen går riktignok litt tregt fram og den er også temmelig dystre i tillegg. Mesteparten av filmen er det hovedvekt på drama, men det er også mye å ta tak i her for en sci-fi-elsker. Filmen innehar flere klassiske scener og er perfeksjonert mye for sin tid. Det er med andre ord ikke rart at Blad Runner sees på som en klassiker innenfor sin sjanger.

Filmen er også nydelig fotografert og innehar temmelig gode effekter som når helt opp i dagens når man ser eksempelvis ser Final Cut. Da den kom ble den nominert til to Oscars blant annet for beste spesialeffekter. Filmen har også blitt høyt ansettav filmelskere verden over. I skrivende stund ligger med den utrolig solide scoren 8.3 på IMDB og med 92% på rotten tomatoes. Den figurerer også veldig høyt på diverse lister som er utarbeidet over de beste filmene som er laget.

Personlig holder jeg denne filmen ganske høyt, men synes den når ikke helt opp på min topp ti liste. Men om du liker sci-fi er dette absolutt noe du bør ha sett. Filmen har også en temmelig interessant bakgrunnshistorie. Dette gjør at den fungerer på flere plan og får litt dybde også. Regissør, Ridley Scott (Alien, Gladiatoren, American Gangster og Robin Hood), viser nok en gang at han kan lage flere briljante filmer. Den får en svak sekser, og er med det en film jeg kommer tilbake til gang etter gang. Jeg må i alle fall alltid se den igjen med jevne mellomrom for å oppleve filmens kvaliteter på nytt.