Diamanten, ‘Den Rosa Panteren’, har i over tusen år vert nasjonen, Lugash, religiøse symbol. De vokter derfor den med avanserte tyverisikrede anlegg som skal gjøre det nesten umulig å stjele den. Men da regnet de ikke regnet med at juveltyven ‘The Phantom’ vil dukke opp. Han stjeler diamanten og kommer seg avgårde med den. Det blir Jacques Clouseau blir hyret inn for å fakke tyven. Det var tross alt han som fakket ‘The Phantom’ forrige gang diamanten ble stjålet. Clouseau tar saken og det går ikke alltid helt smertefritt...

Igjen har vi fått samlet den gode gamle gjengen som skulle forsøke å vekke til live igjen denne morsomme film-franhisen. Til og med den rosa panteren er tilbake og gjør seg bra i tegneserieintroduksjonen til filmen. Det føles som noe som mangler når ikke den rosa panteren fyrer igang disse filmene. Heldigvis er den velkjente Pink Panther-musikken fra Henry Mancini også på plass igjen. Blake Edwards står endelig for regien igjen, og det merkes at han er tilbake. Dette er løftet et par hakk siden forrige film som endte med mageplask. Edwards står også for manuset som er på sporet av gamle takter til tider, selv om dette aldri helt blir noen humorklassiker.

Peter Sellers er heldivis tilbake som den klumsete franske politiinspektøren, Jacques Clouseau. Det er ingen som tolker denne rollen som Sellers. Han gjør rollefiguren en helt egen komisk timing. Med deg på kjøpet får vi også Herbert Lom som Charles Dreyfus. Lom er også dyktig i sin rolle som alltid har et komisk og nervøst særpreg. Og som sagt er ikke en Rosa Panter-film komplett uten Burt Kwouk som den asiatiske Clouseaus tjener Cato. Han er som vanlig blitt instruert til å sloss med Clouseau.

Det er mye moro underveis i filmen. Vi får masse 'gags' rundt Inspektør Jacques Clouseau. Jeg ler litt av enkelte scenerer og poenger, men dette blir aldri helt den innertieren som de beste filmene i serien innehar. Den er jo så absolutt morsom, men filmen forsøker litt for hardt. Det hele blir litt for krampeaktig til tider. Jeg aksepterer at Clouseau-figuren er litt uortodoks, men det føles litt rart når ‘vanlige folk’ også gjør 'dumme' ting. Eksempelvis når Clouseau setter seg i en taxi og sier ‘Følg den bilen’ og taxisjåføren løper da ut av bilen og følger etter bilen. Jeg trodde litt av vitsen med Pink Panter er at Clouseau er klovnen og folk rundt ham skal være mer eller mindre normale, med noen unntak av de store skurkene og lignende.

Det er liksom noe eget med Peter Sellers som Clouseau, han spiller så veldig hengiven at jeg aksepterer og ler med rollefiguren selv om han oppfører seg spinnvilt. Sellers som Clouseau klarer også det mesterstykket å gjøre dette morsomt på egen hånd. Han redder med andre ord mye av filmen med sin komiske timing. Og selv om det hele ikke begynner på topp, så tar mora seg opp mot slutten av filmen.

Filmskaperen har forsøkt å holde på de elementene som fungerte i den andre filmen serien, men dessverre safer Blake Edwards litt for mye. Det gjør at dette ikke blir helt like bra som det kunne blitt. Alt er fremdeles milevis bedre enn forrige film, og noe er akseptabelt morsomt innimellom, men det er helt klart mer å gå på før man ler seg i hjel. Dette ender mellom terningkast tre og fire, men jeg velger å gi den en veldig sterk treer, og en anbefaling til fansen. Filmen er litt småartig, selv om ikke alt sitter like bra. Med andre ord en severdig komedie.