Denne filmen begynner der den forrige slapp. Tidligere politisjefinspektør Dreyfus befinner seg på galehus etter å ha fått et nervøst sammenbrudd etter et mislykket forsøkt på å myrde Inspektør Clouseau. Etter en stund rømmer Dreyfus og nå desperat på å drepe Clouseau igjen. Denne gangen slår han seg sammen med en gjeng kriminelle for å fullbyrde drapet på Clouseau, en gang for alle...

Denne filmen er stappet med ‘slapp stick’-humor til alles forergrelse eller største underholdning. Jeg lo godt og lenge av de mange humorpoengene som kommer tett og er så vellykket og smart satt sammen. Her får vi se Cato i en sykt morsom slåsskamp med sin sjef Clouseau. Vi blir med når Clouseau desperat forsøker å innta en festning. Dette er en av de helt klart morsomste ‘Pink Panther’-filmene og en jeg ser hver gang jeg trenger litt latterpåfyll. Det nytter ikke å beskrive morsomhetene i filmen de må bare oppleves og nytes.

Peter Sellers spiller igjen den håpløse Clouseau som aldri klarer å gjøre noe rett. Likevel får han på en merkelig og klumsete måte gjort jobben sin. Sellers klarer å gjøre mye moro ut av de sykeste scener. Jeg aksepterer denne rollefiguren til tross for at noen av poengene er svært billige. Det er noe ved Sellers skuespill og timing som gjør at jeg ikke kan annet enn å le. Samtidig synes vi synd på Clouseau i samme åndedrag. Jeg kan rett og slett ikke tenke meg noen annen skuespiller som kunne gjort en bedre jobb enn nettopp Peter Sellers, i denne rollen.

Vi treffer også igjen Herbert Lom som velkjente Dreyfus. Han er passe sprø og passer perfekt inn som denne galningen som til stadighet drives til vanvid av Clouseaus påfunn. Lom gjør karakteren med en komisk tone og en god porsjon moro overdrivelse. Det gjør at jeg ikke kan annet enn å le når han stormer som verst. I tillegg får vi Burt Kwouk som butleren Cato. Jeg kunne nesten ikke tenke meg en Pink Panther-film uten ham. Hans scener er bare helt utrolig kule og morsomme. Det er noe med en vill og sprø asiat som forsøker å sloss med sin overordnede under alle tenkelige situasjoner, det blir det mye moro av og er blant mine favorittscener i hele filmen.

Blake Edwards står nok en gang for regi og manus. Denne gangen føler jeg virkelig han treffer innertier. Sjelden har Edwards klart å bringe fram mer latter enn med denne filmen. I forrige film klarte han å bare delvis å underholde, men her har han klart å gjøre hver eneste scene med Clouseau til en latterfest. Det følger også med mye krydder i form av dverger, dragqueens, russiske leiemordere og masse, masse mer.

Dette er som sagt en av mine favoritter i Pink Panther-serien. Jeg husker jeg så denne da jeg var en del yngre og da var den supermorsom. Jeg hadde ikke sett denne filmen på nesten 15 år nå og jeg må si at jeg var litt skeptisk til om den var like morsom ennå. Det kunne jo være at den skuffet like mye som mange av Politiskolen-filemene, men jeg ble positivt overrasket og lo ganske godt av dette.

Konklusjon
Dette er en meget vellykket tullekomedie. Dette er for alle som har den klassiske og litt småenkle humoren. Jeg trekker fram et velfortjent terningkast fem og en anbefaling for komedieelskere som liker det litt vilt. Det er mulig jeg er litt snill nå, men humor av denne sorten bør også premieres. Denne filmen er svært vellykket og ganske gjennomført i sin enkle form for klumsete underholdning.