En mann blir myrdet brutalt med en ishakke imens han har sex med en flott dame. Politiet står nesten uten spor. Hovedmistenkt er den sexy romanforfatteren Catherine Tramell. Hun skriver om drap i sine romaner og drapene har en lei tendens i å skje på akkurat på samme måten i virkeligheten som i bøkene. Nick Curran er politietterforsker og jobber med saken som utvikler seg til å bli riktig så farlig. Særlig når Nick Curran blir seksuelt tiltrukket av Tramell. Dette fører ham inn i et manipulerende farlig lek der både hans karriere og liv står på spill samtidig...

Jeg har hørt mye snakk om denne filmen, men aldri somlet meg til å se den. Da den kom var jeg bare 12 år gammel og alt for ungt til å se slikt som dette, som ble kronet med 18 års aldersgrense på kino. Den fikk mye omtale for sine erotiske scener og sin voldsomme voldsbruk. For moralistene må nok dette ha vært en film som måtte protesteres mot. Det er jo både overdreven voldsbruk, heftige sexscener og lesbisk innhold. Den gang var dette med på å flytte grenser. Folket hadde ikke sett helt denne dristige kombinasjonen før i en og samme A-film på kino.

Det å flytte grenser med nakenhet på film er ikke denne filmen alene om. Skal man nevne en annen film tenker jeg straks på Lars Von Triers idiotene som også flyttet grensene over hva man viser av nakenhet på film med sin samleiescene. Men til tross for Lars Von Triers hederlige forsøk på å sjokkere er det nok denne filmen som klarte å skrive seg inn i filmhistorien med den sykt provoserende scenen der Sharon Stones karakter blotter sin edlere del i et politiavhør. Men også åpningsscenen der Catherine binder fast sin elsker i sengegavlene for så å hakke ham til døde er også veldig kjent og den blir herlig parodiert i Hot Shots 2.

Filmen ble en stor publikumssuksess og folk gikk mann av huse for å se denne filmen på kino. Filmen gjorde det også heftig godt på VHS og det var nok mange som slet ut sine videobånd i enkelte scener. Føler filmen også har sin effekt selv den dag i dag. Dette er ikke bare erotikk i simpel form, filmen er også drivende god med en spenningen som er til å ta og føle på. Stemningen er nærmest elektrisk og det hele føles passe fengslende å se på.

Filmmusikken er også helt fantastisk og den er gjort av ringreven Jerry Goldsmith, som fra før har gitt oss kjent filmmusikk til filmer som Rambo, Alien, Star Trek, Omen Planet Of The Apes og Gremlins. Han ble også Oscarnominert for sin innsats i denne filmen og musikken hans tilfører filmen veldig mye i sin mystiske og intensive stemning. Men filmen klarte også å håve inn enda en Oscarnominasjon for beste filmredigering.

Sharon Stone spiller fantastisk bra som den litt sexfikserte Catherine Tramell. Hun klarer å spille den manipulerende morderen med stor innlevelse og var ganske ukjent inn til denne filmen gjorde henne en stor stjerne over natten og ble også et hett navn utover hele 1990-tallet. Men det morsomme, var hun ikke var førstevalget. Skuespillere som Meg Ryan, Michelle Pfeiffer og Kathleen Turner sa nei til rollen da de ble tilbudt den.

Også til den mannlige hovedrollen falt ikke valget på førstevalget og skuespillere som Sylvester Stallone, Wesley Snipes, Denzel Washington, Kurt Russell, Mickey Rourke, Alec Baldwin, Don Johnson, Tom Cruise og Patrick Swayze takket alle nei da de ble tilbudt denne rollen. Men heldigvis hadde en av mine favoritter i Michael Douglas vett nok til å takke ja. Han spiller som vanlig ganske godt og jeg kan liksom ikke helt skjønne hvorfor han ble nominert for verste skuespiller under Oscars motstykke i Razzie Awards.

Det kom ikke som noen bombe at det nettopp var Paul Verhoeven som satt i regissørstolen for denne filmen. Han liker råskap og nakenhet og er kjent fra filmer som Robocop, Total Recall og Starship Troopers. Her gjør han en ganske god innsats for å få dette til å framstå som både spennende og interessant. Filmen mestrer mye av det den forsøker seg på. Vi får en passe intrikat mysterium med erotiske undertoner.

Konklusjon
Dette er ikke noe for den som ikke tåler mye av enten sex eller vold, men jeg føler ikke denne filmen går over grensen fra dagens standard. Den er riktignok litt pirrende i flere scener. Det er dog ikke mer enn hva voksne folk bør tåle. Jeg likte faktisk denne filmen ganske godt og elsker mye av stemningen den maner frem. Det hele begynner veldig lovende og utvikler seg fint fram til midten, der den går litt i stampe, for å så ta seg opp igjen mot slutten. Helt på tampen sitter man som klistret til skjermen. Dermed fortjener filmen en solid firer på terningen og en anbefaling om liker slikt.