---

Ingress:

Året er 10 191. Det kjente univers er styrt av keiser Shaddam den fjerde. Det mest kostbare stoff i universet er noe kalt ‘Spice Melange’. Dette stoffet forlenger livet, utvider bevisstheten og er viktig for romreiser. Romlauget og dets navigatører har fått Spice Melange til å mutere gjennom 4000 år og det har nå fått evnen til å folde rommet. Det vil si at man kan reise hvor som helst i universet uten å bevege seg. Spice Melange finnes bare på ørkenplaneten planeten Dune der folket, Fremen, holder til. De har en urgammel profeti om at en mann skal komme, en messias. Han skal føre dem til ekte frihet. I universet finnes det to sivilisasjoner i tillegg til keiseren som styrer det hele. Fraksjonene Atreides og Harkonen er dem som strides om å kontrollere stoffet Spice Melange. Men det er ikke bare enkelt når Spice befinner seg i en ørken med masser av enorme sandormer som sluker høsterne i en svær jafs. Vi får historien om slaget om Dune. Stridsherrene er de sterke imperiene og Fremen. Fremen bor på Dune og venter på at deres profiti skal bli oppfylt for å få dem frigjort fra okkupasjonen...

Anmeldelse:

Dette bygger på Frank Herbets udødelige bok-klassiker, Dune. Og med den boken som utgangspunkt burde dette vært en fest, men det er det ikke. Filmen har rustet en del med årene etter den kom ut i 1984. Første gang jeg så filmen synes jeg den faktisk var ganske kul, men den taper seg mer og mer for hver gang jeg ser den om igjen. Det er helt klart at filmskaperne ikke hadde teknologien til å gjennomføre filmen tilbake i 1984. Effektene er for det meste ganske dårlige, men var nok greie når denne filmen var ny.

Det er mye som ser mindre vellykket ut. Jeg var heller ikke helt fornøyd med design av de forskjellige romskipene som ser litt for firkantet ut. Da har dataspillet Dune fra Westwood en fantastisk mye bedre design på sin framstilling av farkostene, bygningene, hvordan folk er kledd opp og utseende. En ting som i alle fall er stødig gjennomført i filmen er sandormene. De ser ganske så stilige ut og gir mye kulhet tilbake til filmen. Filmskaperne har også forsøkt å ta igjen det de manglet i effekt-teknologi med kreative fotoeffekter. Foto fungerer når det ikke blir for syrete framstilt. Når syren setter inn mister jeg mye av det gode inntrykket. Det vises tydelig at filmen om Dune vil mer enn den får til.

Det er også en del kjente skuespillere med på laget. I framtredene roller finner vi Patrick Stewart (Star Trek og X-Men), Max von Sydow (Shutter Island og Exorsisten) og Sting (Musikeren). Von Sydow og Stewart gjør greie rolleprestasjoner, mens Sting på sin tide gjør ikke så mye ut av seg. Han viser at han helt klart er best til å skape musikk. Den noe ukjente Kyle MacLachlan spiller filmens hovedperson i Paul Atreides. Han har også spilt i andre Lynch-produksjoner som Blue Velvet og Twin Peaks uten å bli det helt store navnet.

Da jeg så denne filmen første gang viste jeg ikke hvem David Lynch var, men etter å ha sett flere av hans filmer nylig har jeg fått et bedre bilde av ham og kan lettere vurdere dette opp mot hans andre verker. Jeg merker at dette er en Lynch-film med veldig kunstnerisk valg i filmingen. Det virker som om han har hatt for lavt budsjett på filmen. Jeg synes dog at Lynch har klart å få en god del ut av dette budsjettet han hadde tilo rådighet. Her er det mye kreative måter å skildre ting på, men han burde kanskje tenkt litt enklere på noen av tingene. Eksempelvis ser skjoldene, som man setter opp rundt bygninger og folk, helt latterlig ut i sin firkantede form med elendig datagrafikk. Der burde Lynch ha tenkt litt simplere, som eksempelvis at man ikke kunne se skjoldene.

Dette ender derfor opp med å bli en av David Lynchs dårligste filmer. Det ødelegger mye at filmskaperne forsøkte å lage en film som de ikke hadde ressursene til å lage skikkelig. Det hadde nok vært noe helt annet om filmen hadde blitt laget i dag med samme budsjett forhold til tid. Det blir for mye som ikke stemmer visuelt sett. Mye av det gjør at jeg ikke helt klarer å leve meg inn i filmen, og det er synd med den kule historien. Lynch har lagt inn en del kunstneriske fotoeffekter som føles litt kreative, men de ser litt vel psykedeliske ut. De klarer ikke helt å veie opp for de slette effektene. En bildeeffekt som brukes en del er at det legges to bilder oppå hverandre for å skape effekter, men når man ser dette på DVD så gjennomskues dette for lett.

Jeg hadde håpet på at filmen skulle være like god som jeg husket den, men den skuffet egentlig stort. Dette var ikke mye å rope hurra for. Det er alltid kult med sci-fi og Dune er et vanvittig kult univers, men dette ble bare stakkarslig framført. Mye falt på at effektene og det filmskaperne viste oss på lerretet ikke klarte å formidle den kule verdenen og den teknologien som det her besittes i dette fremtidsuniverset. Forrige gang jeg så denne filmen lå den på en firer, og nå hadde den falt enda litt mer. Jeg ender på en sterk treer og bare en anbefaling om du kjenner til Dune-universet.