Yan er en politimann med lang erfaring. Han har tilbrakt de siste ti årene ‘undercover’ og har infiltrert en mafiaorganisasjon. Nå er han plantet og er blitt en av mafialederen Sams mest betrodde menn. Sam driver stort med narkotikasmugling og er avhengig av at ting skal gå knirkefritt. Derfor har han også plantet en menn innad hos politiet og en av dem er Ming som er kommet høyt opp i politiet og gir Sam uvurderlig informasjon. Under en narkorazzia skjønner både politiet og mafiaen at det finnes dobbeltagenter på begge sier. Det blir da en spennende katt og mus lek i jakten på de infiltrerte agentene. Det blir vanskelig for dem begge å klare å holde masken under den intense jakten på å spore dobbeltagentene...

Vi merker med en gang at vi er i Kina med fokus på kinesisk eldre steinkunst i introduksjonen. Selve filmen begynner også med gullbelagte statuer av godt gammelt merke. Så kommer sitatet fra Nirvana Sutra, vers 19: ‘Det verste helvete kalles Det Evige Helvete. Lidelsene er evige, derav navnet’. Dette merker vi raskt at gjenspeiler det filmen omhandler.

Jeg merker raskt hvor skoen trykker. Vi får beretninger om en smart og kynisk mafiaboss, og særlig når en av hans første replikker er: ‘Tusenvis må dø for at Caesar skal bli mektig.’. Mafiabossen har høye tanker om seg selv, og det er nådeløst å være bant hans gjengmedlemmer. Det får Yan og Ming erfare som muldvarp på hver sine sider av loven. Det blir også litt av et spill mulvarpeen imellom når de skal forsøke å avsløre hverandre.

Dette er originalfilmen som inspirerte Martin Scorseses film, ‘The Departed’. Departed overrasket verden da den kom i 2006, men her får vi presentert det mesterverket som Departed bygger på. Jeg så Departed først og var veldig spent på originalen og den er så pass god at jeg nå tenkte jeg burde se den om igjen. Filmene er ganske like når det gjelder hovedhistorien, men den kinesiske versjonen er kanskje litt mørkere enn Hollywood-versjonen.

Begge filmene er gjort slik at man har stort utbytte av å se den ene når man har sett den andre og visa versa. De er med andre ord ikke helt identiske, selv om vi kjenner igjen ganske mye i nyinnspillingen. Begge er gode hver på sin måte og begge filmene ble høyt elsket av sitt publikum. For ‘Infernal Affairs’ gikk kineserne mann av huse for å få med seg denne godbiten av en film. Den gjorde det også ganske godt kritikermessig og vant mange priser.

Filmen begynner på en svært snedig måte. Vi vet ikke helt hvem som er hvem og det er fortryllende å få en slik introduksjon av rollefigurene. Etter introduksjonen, begynner filmen rett på handlingen. Det er ingen pauser og hele filmen har et meget bra driv hele veien. Konseptet er jo rett og slett genialt. Jeg liker godt snedigheten i materialet og hvor mesterlig historien er fortalt på. Jo flere gjennomsyn jeg får av denne filmen, skjønner jer mer og mer hvor briljant filmen egentlig er. Dialogen er også svært intelligent gjennomført.

Det er utrolig spennende å se de to muldvarpene spane på hverandre uten å helt få tak på hvem den andre egentlig er. Scenen hvor Yan følger etter Ming ut av kinoen for å finne ut av hvordan Ming ser ut er genial. Trikset med at de avslører seg med mobiltelefonen føles kult. Dette er til tider litt mørkt, men handler om å ønske å gjøre det rette i tjeneste, enten man er på den ene eller andre siden av loven. Vi ser også en utvikling i karakterene underveis. Det er sannelig ikke enkelt å være muldvarp og dette skildrer filmen på en glimrende måte.

Plottet i filmen er faktisk veldig kult og manuset er glimrende satt sammen. Det gjør at vi får maksimal spenning og underholdning ut av filmen. Det er fort gjort å gå i klisjéfellen, men der synes jeg de kinesiske regissørene har gjort en solid jobb å styre unna skjærene. Vi er aldri helt trygg på hva som skjer før rulleteksten setter inn, og det gjør dette ekstra spennende. Det er også gode vrier underveis. Filmen har også veldig gode rollefigurer og spesielt er de to infiltratorene meget stødig gjennomført. Det må være utrolig slitsomt å være under cover, spesielt på den kriminelle siden der alt blir mye mer bokstavelig talt voldsomt.

For oss vestlige er ikke vi vant til å se så god forskjell på asiater. Det gjør at det er litt tilvenning i begynnelsen av filmen før man finner ut hvem. Men når man først får kontroll på fjesene, er det bare sitte å sette seg tilbake å nyte underholdningen. Det er også meget stødig skuespill i filmen, spesielt av Tony Leung Chiu Wai som også har den vanskeligste rollen som infiltratoren, Yan, hos mafiaen. De andre ledene rollene gjør også en god innsats og Andy Lau er perfekt som infiltratoren i politiets rekker. Anthony Wong Chau-Sang som politisjefen leverer også varene og gjør en rolle man får stor sympati for.

For å oppsummere er dette en film som gjør sakene sine mesterlig. Jeg digget Scorseses versjon av Infernal Affairs, men denne er ikke noe dårligere. Scorsese har riktignok raffinert og Hollywoodifisert filmen på en glimrende måte, men jeg vil også gi utrolig mye cred til originalen. Det fordi den serverer en storartet stykke underholdning som har flere scener som gir deg ren gåsehud. Det er mye vanskeligere å følge med i den kinesiske versjonen, men om man gir filmen en sjanse og konsentrerer seg litt så er dette virkelig verdt innsatsen.

Det er ikke lett å si hvordan denne filmen vil slutte om man ikke har sett den før. Jeg digger også de mange tøffe tvister underveis. Etter dette nye gjennomsynet vet jeg jammen meg ikke hvilken film jeg liker best av ‘The Departed’ og ‘Infernal Affairs’, og det kommer fra en Scorsese-fan. Jeg får litt ‘Heat’-vibber underveis i filmen, som en slags kinesisk vri på Heat. I mine øyne er dette helt en av de klart beste kinesiske filmene jeg har sett. Det er sjelden man ser filmer som engasjerer så mye som denne gjorde. Om du ikke har sett denne filmen har en noe å glede seg til også selv om en har sett Departed.