Prinsesse Yasmin av Lugash blir kidnappet. Sjefsinspektør Dreyfus blir kalt inn for å finne henne. På en kjøretur treffer han tilfeldigvis på kidnapperne. En lokal politimann ved navn Jacques Gambrelli, som viser seg å være Jacques Clouseaus sønn, tilbyr også hjelp i etterforskningen. Dette driver selvsagt Dreyfus til vanvidd. Gambrelli forsøker å løse saken for å frigjøre prinsessen, som han faktisk er svært betatt av...

Blake Edwards tilbake med nok en Pink Panther-film. Men den gamle humormesteren skulle gitt seg på topp. Nok er nemlig nok. Edwards siste Pink Panther-filmer har dessverre bare vært sorgen. Denne er heller ikke stort å skryte av. Etter dette kan man sterkt konkludere med at Blake Edwards har mistet grepet på sine eldre dager.

Den tradisjonelle introen, som er så karakteristisk for Pink Panther-filmene, er gjort litt om på. Filmskaperne har forsøkt å gjøre introen litt kulere, men det hele blir egentlig bare dummere. Jeg føler at det å blande med tegnefilmeffekter med vanlig film for å imponere, er feil vei å gå langt inn på 1990-tallet. I tillegg har folka bak filmen 'fucket' opp den kule Pink Panther-themen med å gjøre den akapella. Det er ikke det at jeg har noe akapella men det kler ikke en Pink Panther-film av dette kaliberet.

Roberto Benigni som vi kjenner fra den franske klassikeren, ‘Livet er herlig’, spiller hovedrollen som politimannen Jacques Gambrelli. Jeg hadde faktisk litt tro på at Roberto Benigni kunne klare å gjøre en brukbar rolle, men han får for lite å spille på og manuset er bare helt gørkjdelig. Det er dog noen lett gjenkjennelige elementer som eksempelvis Herbert Lom som Charles Dreyfus, Burt Kwouk som Cato Fong og Graham Stark som Auguste Balls. Dette er dog ikke noe skuespillerne bør være stolt av å være med på. Jeg blir nesten flau på deres vegne.

Sjelden ser jeg komedier som sitter så dårlig som dette. Dette blir rett og slett litt kjedelig i lengden. Komedier skal man le av, men det blir for mye nødhumor. Vi snakker promp og bananskall i an marsj. Det kan være morsomt med bananskallhumor, men i denne filmen blir det bare helt plump. Alt bare gjennomført flaut i gjennomføringen. I komedie er det ikke langt fra suksess til fiasko, dette ble dessverre en total flopp. Jeg føler heller ikke at filmen har noe særlig for seg for Pink-Panther-fansen heller. Dette var en møkkafilm som ikke var det grann morsom. Styr unna dette mølet!