Jack Carvers er gammel elitesoldat som får i oppdrag å eskortere journalisten Valerie til et hemmelig møte på en tropisk øy. Hun er ute etter å finne ut hva som har skjedd med en viss, Max Cardinal. Når de ankommer øya er det litt av et følge som møter dem. Øya er nemlig full av soldater. Carvers og Valerie klarer bare såvidt å unnslippe. Sammen forsøker de å avdekke hemmeligheten bak øya. Det er ikke en enkel oppgave, når alle soldatene forsøker å drepe dem for en hver pris...

Dette bygger på det kule og populære dataspillet, Far Cry. Spillet overrasket alle da det kom ut i 2004 med sin gode grafikk, med flotte tropiske omgivelser og med mange muligheter til å utforske og komme i mål på. Filmskaperne har funnet en skuespiller som ligner på helten fra dataspillet. Og de har også beholdt den blå og hvite Hawaii-skjorten til helten Jack Carvers. Jeg synes også de har klart å få med en god del elementer fra spillet som kjøretøyene og litt av følelsen jeg hadde da jeg spilte dataspillet. Historien er også veldig liknende, men dommen er at dette nok gjør seg bedre som dataspill enn som film. Nå har ikke jeg spilt igjennom hele spillet og husker bare deler av det så jeg skal ikke kommentere hvor korrekt dette er forhold til spillets historie, men ting er i alle fall godt igjenkjennbart.

Filmen begynner med action fra første stund. Det blir selvsagt mye skyting eksplosjoner. Vi får vite ganske tidlig i filmen at dette dreier seg om genmanipulerte uovervinnelige soldater som kuler preller lett av på. De er tøffe som få og trenger en gang å sove. Soldatene kan kjempe lengre og hardere enn noe menneskelig soldat kan klare. Men det er selvsagt en hake. Den genmanipulerte soldaten er helt ukontollerbar og vil drepe alt den treffer på sin vei. Med dette utgangspunktet er ikke alt særlig spennende. Mange av scenene foregår om natten og jeg mistenker at dette er gjort for å dekke over billige spesialeffekter. Mørket gjør også at det er litt vanskeligere å følge med på hva som egentlig skjer. Ofte ser man bare omrisset av folk. Men vi får også heldigvis en del scener i godt lys der det gå litt enklere å følge med på hva som egentlig skjer. Dessverre virker det som om filmskaperne bare har satt actionsekvenser etter hverandre. Filmen bare ramser opp det som skjer uten at det føles særlig engasjerende å følge.

Jeg har i lange tider hørt mye om katastroferegissøren Uwe Boll. Han virker som litt av en artig skrue. Han finner alltid på mye rart og gir aldri opp selv om folk ikke liker det han lager. Hans varemerke er blitt å lage film av kjente dataspill. Hans filmer burde ha potensiale til å nå de norske kinoene, men den manglende kvaliteten gjør at kinoene lar være å servere hans kalkunfilmer. Jeg hadde aldri sett en Uwe Boll-film før denne og tenkte at nå var tiden kommet og når jeg til og med fikk oppleve filmen gratis på videotjenesten Voddler, føltes det det plutselig helt riktig. Og man kan på mange måter si at Boll lever opp til sitt rykte. Det var lite eller ingen filmkunst i filmen. Riktignok har filmen sine stunder med småartig B-film action, men det hele nærmest bader i actionklisjeer. Dette har jeg sett drøssevis av ganger fra før av, bare i andre former.

Til Schweiger (Inglourious Basterds) spiller hovedrollen som Jack Carver. Han fungerer greit i den rollen og er en av de bedre skuespillerne i filmen sammen med Udo Kier (End of Days, Blade og Ace Ventura) som spiller Doktor Lucas Krieger. Schweiger passer også godt inn når det gjelder utseende forhold til spillkarakteren. Men til tross for disse to skuespillerne er resten av folka helt latterlig dårlige i sine roller. Det er mulig at det er skuespillerregien som er helt på tryne, fordi mange oppfører seg helt unaturlig i de fleste scener. Dramasekvensene fungerer også svært dårlig. Det gjør at dette ikke flyter så godt som det burde.

Men til tross for at dette var temmelig elendig gjennomføring av, så føles filmen helt okei å se for oss som har spilt spillet. Man igjenopplever litt av spillfølelsen. Men det er vell det som er noe av ankepunktene til filmen også. Men de amatørmessige sceneoppbygningene og all den billige actionen, kunne nok vært akseptert som del av et dataspill der man selv styrer showet, men som film faller dette helt igjennom. Filmen forsøker dog å spille på humor innimellom, men poengene blir servert med en kvalitet og timing som gjør dem svært lite humoristisk. Filmmusikken er også ganske slett konstruert. Det virker som om den ikke alltid passer helt sammen med innholdet og andre ganger alt for typisk.

Konklusjon
Dette er filmen der man kan legge igjen hjernen hjemme. Det er aldri noe som overrasker med ved filmen. Skal dog innrømme at filmen begynner litt okei. Da får vi se noe litt overnaturlig. Et slags monster som dreper alt på sin vei truer en gruppe soldater. Jeg skulle gjerne ha porsjonert ut hemmelighetene slik at øya kunne blitt et slags mysterium. Men filmen går i den klassiske fellen å avsløre monstrene litt for tidlig i filmen slik at all luften går helt ut av ballongen. Dette føles dog som en litt småartig B-film, men hvor bra er kan virkelig diskuteres. Manuset oppleves som alt for dårlig gjennomarbeidet og man kunne nok helt sikkert klart å gjøre det bedre selv fra ungdomskolebenken. Dette anbefales kun til folk som synes at spillet var artig og folk som liker litt B-pregede filmer, som eksempelvis en god del av Steven Segals filmer eller noen av Dolph Lundgrens filmer som aldri når kinolerretet. Dette blir et sterkt terningkast 1.