|
Anmeldelse av Happiness - Film (1998)
|
Film: Happiness (1998)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: USA
Regi: Todd Solondz
Spilletid: 134 min
Datoer:
| 1999-01-29 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.6 av 6Keyword:
Sort Komedie, Far og sønn
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Livlig om livets mørke sider
Publisert: [ 31. Oktober 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det er mye som kan sies om begjær, og Todd Solondz har med Happiness gitt oss sin bekmørke, men akk så gøyale versjon. |
|||
|
Anmeldelse: Happiness tar utgangspunkt i liva til tre ganske forskjellige søstre, deres familier og folk rundt dem. Vi møter den noe mislykka musikeren Joy, som lærer engelsk til utlendinger på si og som verken har penger, kjæreste eller eget sted å bo, Helen, en seksuelt frustrert bestselgerforfatter, og Trish, ei husmor som "har alt", som hun sjøl sier, inkludert en ektemann som drømmer om massemord og begjærer kameratene til deres elleve år gamle sønn. Jeg har hørt en del om filmene til Todd Solondz fra før, blant annet at de skal være kyniske, på grensa til menneskefiendtlige. Så ille vil jeg kanskje ikke kalle dem, men at det er mye nasty som gjemmer seg under overflata til samtlige av karakterene i Happiness, er det liten tvil om. Likevel blir det liksom framført på en bunn av komikk av den aller svarteste typen, og jeg satt og lo meg forderva av den tilsynelatende perfekte ektemannen som voldtar sønnens venner etter å ha gitt dem rohypnol. Man får nesten dårlig samvittighet for å le, men det er så veldig vanskelig å la være. Filmen er båret fram av fantastiske rolleprestasjoner, og i rollene finner vi blant andre Philip Seymour Hoffman og Lara Flynn Boyle. Særlig førstnevnte gjør en formidabel innsats som den sosialt inkompotente pervoen Allan, og står for kanskje de aller fleste av filmens morsomme biter. Men dette er for all del så mye mer enn bare billig gøy. Filmen viser fram ubehagelighetene og de unike forskjellene sjøl den med den mest plettfrie fasaden gjemmer, og kan sånn sett minne om en mørkere og mer komisk utgave av American Beauty. Happiness er sær, underholdende og veldig god. For mange blir den sikkert litt for sær, og kan kanskje også føles litt i lengste laget, men sjøl sitter jeg igjen med nok en herlig filmopplevelse i hukommelsen. |
|||
