Den verdifulle diamanten Pink Panther forsvinner under en fotballkamp. Politiet står helt uten spor, selv om bæreren av diamanten er blitt drept. Politisjef Dreyfus bestemmer seg for å sette den inkompetente Jacques Clouseau på saken. Han klarer på sin helt egne særegne måte å komme videre i saken. Men det blir mange omveier og blindspor som han alltid klarer å snu til sin egen fordel...

Jeg var veldig spent når jeg igjen skulle forsøke meg på enda en ny Pink Panther-film uten Peter Sellers i hovedrollen. Dette er en nyinnspilling uten noen av skuespillerne fra de eldre filmene, men en har selvsagt beholdt de mest markante rollefigurene som Blake Edwards skapte tidlig på 1960-tallet. For fans av Pink Panther-serien føles det litt kjipt at filmskaperen ikke har beholdt mer av det som gjorde de eldre filmene vellykket. Da hjelper det lite at filmen i krampaktig stil forsøker å være morsom. Med alle disse skuespillerne på plass hadde jeg i det minste trodd at dette ble et verdig forsøk på å lage en ny Pink Panther-film. Regissøren for nyinnspillingen heter Shawn Levy. Hans største meritter er 'Natt på Museet'-filmene, men dette blir aldri helt i nærheten av dem i komisk gjennomføring.

Man har som sagt fått med seg et relativt godt cast for filmen. Steve Martin er den første man legger merke til. Han er en skuespiller som rett og slett har sett sine bedre dager. Her er han slett ikke verst, men med det elendige manuset og de svake morsomhetene blir dette ikke stort å jobbe med for ham. Og når han også har vært med på å skrive manuset for filmen, har han viser han seg selv som en slett server av humoristiske poenger til seg selv. Steve Martin spiller hoverollefiguren på en svært overspillende måte. Jeg kjøper aldri helt innpakningen til den nye Jacques Clouseau. Med andre ord er han ingen Peter Sellers, som spilte rollen helt perfekt. Men en ting skal Steve Martin ha og det er at han er den helt klart beste Clouseau utenom originalen selv.

Det er også en del kjente fjes rundt Steve Martin. Blant annet får vi servert Oscarskuespilleren, Kevin Kline, som Sjefsinspektør Dreyfus. Jean Reno har rollen som Clouseaus tjener. Man skulle jo tro at Reno ville skape en minneverdig rolle enn det som her er tilfelle. Da likte man mye bedre Burt Kwouk som den asiatiske Cato Fong som ikke var noen stjerneskuespiller, men som gjorde jobben og stod for masse morsomme innslag i de eldre filmene. I andre roller finner vi her Jason Statham (Lock, Stock and Two Smoking Barrels, Transporter og Crank), Beyoncé Knowles (Austin Powers - Mannen Med Det Gyldne Lem), Emily Mortimer (Shutter Island og Lars and the Real Girl) og Clive Owen (Children of Men og Sin City).

Konklusjon
Filmen er rett og slett litt for plump, men framstår samtidig som helt severdig. Dette er en lett forglemmelig film som aldri har det helt store å by på. Filmen burde vært mye morsommere og er bare såvidt godkjent som en Pink Panther-film. Selv om det er veldig mye som ikke stemmer, kan filmen i det minste skilte med å ikke være den dårligste Pink Panther-filmen gjennom tidene. Det fordi det er minst tre filmer som er dårligere i den serien. Filmen får deg til å trekke på smilebåndet innimellom, men de fleste morsomhetene består bare av av knall og fall. Den kanskje morsomste scenen er når Jacques Clouseau skal lære engelsk og ikke klarer å si 'I would like to by a hamburger'. Resten av de middelmådige morsomhetene virker kun å være konstruert for å la barn trekke på smilebåndet.