En gruppe forskere drar til Amazonas for å forsøke å avdekke nye insektarter. Der kommer de over en ny type edderkoppart som har en ny type gift. Den giften framprovoserer en rask død for sine offer, selv på mennesker. Edderkoppen klarer å krabbe seg inn i sekken til en av forskerne og samme kveld blir det kroken på døren for en av de uheldige forskerne. Han blir da lagt i en kiste og edderkoppen klarer å snike seg med i kisten som så blir sendt hjem til den lille landsbyen Canaima i USA. Der krabber edderkoppen ut av kisten og etablerer seg raskt i nabolaget. Den begynner å formere seg med nye dødbringende edderkopper som terroriserer nabolaget. Vi følger legen Ross som er redd for edderkopper. Han får full jobb med å besøke alle offerne som edderkoppene legger bak seg. Etter hvert får han også full rulle med å beskytte sin egen familie mot den nye edderkoppsvermen som venter dem i huset deres....

Jeg tenkte først å ta for meg de tingene som jeg synes ikke er er så bra. Det første jeg reagerer på er at edderkoppene er så gode på å strategisk ramme folk og greie å komme unna med det. Jeg tror aldri edderkopper kunne vært så smarte som dette. I denne filmen har de en enorm oversikt til tross for sin lille størrelse. Om alt dette bare skulle være tilfeldigheter tror jeg det hadde vært lettere å vinne i Lotto. Men om man ser bort fra akkurat det så er filmen greit laget. De går heldigvis ikke i fellen for å gjøre edderkoppene latterlig store. Missforstå meg rett, fordi alle edderkoppene er selvsagt store, men ikke større enn de faktisk kan bli.

Filmen spiller på de vanlige klisjeene og har oppbygning som en typisk skrekkfilm. Alt begynner med at vi får se hva det går i, nemlig morderedderkopper. Så roes stemningen ned helt til filmskaperne før nytt bygger opp spenningen i løpet av filmen. Og på slutten venter den store finalen. Dette er med andre ord ikke særlig revolusjonerende, men vi får en film som gjør jobben sin.

Det er fascinerende å se hvordan så mange skrekkfilmer i begynnelsen har den typiske frydefulle stemningen. Man kan jo på en måte skjønne at man ønsker å oppnå en viss forskjell igjennom filmen, men her blir det litt vel tydelig at det er det filmskaperne forsøker å oppnå. Og når filmskaperne i tillegg kjører frydefull rolig klisjemessig musikk i bakgrunnen, begynner jeg faktisk å synes at det hele blir litt komisk, selv om det nok aldri var intensjonen.

Musikken ellers i filmen er ikke så mye å skryte av og rulletekstsangen er et stort makkverk av en sang som en hver kunne skrevet både bedre tekst og melodi til, for der er alt så klisjemessig som det kan få bli. Her er litt av teksten: ‘Don’t Bug Me, Don’t Mug me’ og ‘I can spin a web, I can spin a tale, Leave me in the jungle, Take me to the town ’, alt er så dårlig skrevet at jeg nesten blir kvalm.

Skuespillet er ikke så verst men kanskje litt karakterbasert innimellom. Jeff Daniels gjør en god rolle som legen og familiefaren Ross Jennings. Han spiller heldigvis ganske så naturlig. Vi treffer også John Goodman i en mindre rolle og han har en mye mer karikert rolle som skadedyrsutsletter. Resten av castet er lite kjent og gjør sakene sine helt på det jevne. Dette er ikke i nærheten av noe Oscarmateriale, men skuespillerne gjør jobben sin. Med andre ord er ikke dette så verst til å være skrekkfilm. Ikke det at skrekkfilm alltid har dårlig skuespill, men de benytter ofte mindre erfarne skuespillere, og da kan de oppfattes slik.

Det kom kanskje ikke som noen bombe at Steven Spielberg har vært med å trekke i trådene for denne filmen som eksekutiv produsent. Han har jo fingeren med i mange lignende store prosjekter og har vært gjennom Jurrassic Park og Haisommer fra før som er lignende filmer. Men dette er aldri helt på høyde med de beste filmene i sjangeren. På regi finner vi Frank Marshall og han viser med denne filmen, samt de andre han har laget, at han er en bedre produsent enn han er regissør. Som produsent har han vært med på store prosjekter som Indiana Jones, Tilbake Til Framtiden, Den Sjette Sansen og Bourne Identity. Hans innsats som regissør i denne filmen er nok helt grei, han klarer å gjøre en film som føles til tross for at det dreier seg om morderedderkopper som litt smårealistisk, og det er ikke verst bare det.

Når alt skal oppsummeres, er dette en film som ikke er så alt for ille. Jeg er riktignok veldig streng med filmen nå, fordi dette er faktisk ikke så verst underholdende og mange vil nok omfavne dette mer enn meg. Jeg må si at jeg satte denne filmen en del høyere da jeg var en del yngre. Da var det kult med edderkopper og skrekkfilmer og denne er jo litt artig. Og for dere som så filmen da den var helt ny, ligger det nok en del nostalgi i å se filmen på nytt nå. Det store spørsmålet er om filmen har tapt seg gjennom årenes løp? Joda, kanskje litt, men effekter og alt holder seg godt. Denne gangen ruller jeg en sterk treer, og sender ut en anbefaling om du liker skrekkfilmer eller bare har en stor fascinasjon for edderkopper.