Vi befinner oss på første halvdel av 1800-tallet. Slaveskipet Amistad er fullt med Vest-afrikanere som skal brukes som slaver. Alle slavene er lenket fast og oppholdes under dekk og lever under umenneskelige forhold. En av afrikanerne klarer å få løs en spiker fra skipet som han benytter til å dirke opp låsen på lenkene. Når slavene så er på frifot finner de våpen og tar over skipet. Etter seks uker er skipet gått tom for vann og mat og drar derfor inn mot en øy for å få tak i nye forsyninger. Mens de gjør det blir skipet funnet av et amerikansk militærskip.

Afrikanerne blir da igjen fanget og fraktet til USA der de blir fengslet. De venter på at saken deres skal for retten der di står tiltalt for mord. Nå begynner en fengslende kamp seg som fanger hele nasjonens oppmerksomhet; en kamp som konfronterer det helt grunnleggende i det amerikanske rettssystemet. Men for de mennene og kvinnene som står anklaget, er det ganske enkelt en kamp for menneskehetens mest grunnleggende rettighet, nemlig selve friheten...

Dette er basert på en sann historie. 'Amistad' er også en noe utradisjonell historie å lage film om. Filmen får fram hvordan det må ha vært for disse afrikanerne å komme til et nytt land der de ikke forstår språket og ikke helt skjønner hva som skjer med dem. Selv når de blir hjulpet, forstår de selvsagt ikke det. Amerikanerne vet ikke hvor de er fra sliter med å kommunisere med dem. Dette blir litt av en vanskelig sak for deres forsvarer som desperat forsøker alt for å forstå sine tiltalte, men det er ikke særlig enkelt når man ikke vet nok til å kommunisere skikkelig. Dette setter lys på hvordan det må ha vært for afrikanerne som ble utsatt for denne frihetsberøvelsen. Alt utvikler seg til å bli en veldig betent politisk sak som får USA nærmere en borgerkrig mellom nord og sør. Alt bygger på en interessant konflikt og materialet er noe som engasjerer filmtitteren i meg underveis.

På regi finner vi ingen ringere enn Steven Spielberg. Han er en stjerneregissør av rang og har gitt oss utrolig mye bra. Dette er ikke blant det aller beste han har laget, men likevel føles dette som en passe stødig film som forteller en viktig historie. Spielberg kan det å presenterte en god historie på film. Han har dog fått mye hjelp av David Franzoni, som også har stått bak den store suksessfilmen Gladiatoren, på manus. Men tilbake til Spielberg og hans innsats. Spielberg overbeviser med denne filmen og han viser oss at han kan mer enn bare skrekk og sci-fi. Det vi får her er historisk film med politiske undertoner. Filmen ble også nominert til hele fire Oscars, blant annet for beste foto og filmmusikk med den store komponisten, John Williams.

Filmens skuespillerensemble består av mange store stjerner. I hovedrollen finner vi Djimon Hounsou som, Cinque, fangen som klarte å gjøre mytteri på Amistad. Han spiller meget troverdig i sin rolle, noe som er sterkt tiltrengt i denne sterke historien. Matthew McConaughey (Tropic Thunder og Sahara) spiller advokaten som forsvarer afrikanerne. Og hvem andre enn Morgan Freeman er vel selvskreven for en slik film? Han leverer også varene og er stødig i sin rolle som antislaveriforkjemper som har hatt en fortid som slave selv. Anthony Hopkins spiller meget tilfredsstillende i rollen som den tidligere presidenten John Quincy Adams. Han ble også funnet en Oscarnomiasjon verdig for akkurat denne rollen. I tillegg finner vi også skuespillere som Stellan Skarsgård og Chiwetel Ejiofor (2012, Children of Men og American Gangster).

Noen synes kanskje slike filmer er kjedelig, men jeg synes dette var en veldig sterk historie. Filmen er så pass opprivende at jeg virkelig engasjerer meg i handlingen. Det at folk blir gjort urett på denne måten er noe som går inn på meg. Alle bør ha rett til frihet og det er utrolig at man fikk lov å behandle folk som slaver og eie dem. Spielberg gjør aldri noe halvhjertet og han viser at han mestrer denne filmen også.

Dette er en utmerket historietime og forteller en ganske viktig forhistorie for det som fikk voldsomme konsekvenser for USA. Dette er filmen for deg som liker politiske filmer, rettsaker, historier fra virkeligheten eller selvfølgelig om man bare liker godt historiefaget. Filmen rommer så mye at det nesten blir litt vanskelig å oppsummere den skikkelig. Det er kanskje det som gjør at dette aldri blir oppfattet som et mesterverk, siden den gaper over for mye, men filmen skal ha for at den prøver å skape noe stort. Alt i alt er dette blitt en god og samtidig veldig severdig dramafilm. Også pluss for at jeg føler jeg sitter igjen med noe etter å ha sett filmen.