Alt begynner i Richmond i Virginia i 1865. Der raser borgerkrigen mot slutten. Verdier blir lastet om bord på det siste panserskipet som brøt nordstatsblokaden. Det blir litt av en kanonkamp der kanonkulene hagler inn mot skipet som er godt pansret og tåler det. Skipet ble etter dette aldri sett i Amerika igjen. Tilbake til vår tid er skattejegeren Dirk Pitt og hans team på jakt etter skatten som skal befinne seg ombord på panserskipet. Deres siste spor er en amerikansk gullpenge fra skipet som de finner i Nigeria. De konkluderer med at panserskipet må ha seilt over havet til Afrika. Etter deres beregninger vil kan skipet befinne seg et sted i den ugjestmilde Sahara-ørkenen. Det fordi det for over hundre år siden befant seg vann istedet for sand i ørkenen. Vi følger den elleville skattejakten med Dirk Pitt og hans team...

Filmen er basert på forfatteren Clive Cusslers bestselgerbok med samme navn som filmen fra 1992. Sahara så dagens lys i 2005 og blir sett på som en av de største finansielle fiaskoer i Hollywoods lange filmhistorie. Produksjonsselskapet tapte nesten 80 millioner dollar på å lage denne filmen etter at filmen hadde blitt vist. Dette var ment som en storfilm og skulle være den første i en rekke av filmer som var basert på Clive Cusslers bøker. Det ble det for alltid satt en stopper for da denne filmen floppet totalt på det finansielle planet. Kritikerne i norske medier synes ikke den var så verst da den høstet en håndfull firere.

Filmen rommer selvsagt en del ellevill og usannsynlig action, men ikke mer enn man egentlig kan forvente av en slik film. Det er masser av action underveis og er ikke så ille som man kanskje skulle tro- Jeg fikk filmen for den nette sum av seks kroner på CDON og det synes jeg den var vell verdt. Jeg forventer at dette skal være passe underholdende og det er det også til tider. Filmen følger også en del spenningsmomenter som er okei å oppleve. Det er ikke særlig originalitet å spore i filmen. Den er med andre ord gjennomsyret av klisjeer.

Handlingen er ikke superengasjerende hele veien. Jeg liker blant annet ikke når filmen går litt omveier med afrikansk trøbbel i form av militære krefter og en sykdom som man tror herjer. Jeg hører alltid at Afrika skal være så rotten, men er litt lei av slike framstillinger. Det jeg ser fram mot i denne filmen er selve skattejakten i Sahara. Den er grei, men filmen føles også litt unødvendig lang med sine hele to timer spilletid. Jeg vet dette bygger på en bok, men i en slik storfilm burde manuset fått litt mer fokus på det som underholder mest.

Man har greid å få stilt sammen et greit team med noen store navn på rollelisten. I hovedrollene finner vi Matthew McConaughey (Tropic Thunder og Amistad), Penélope Cruz og Steve Zahn (Du har mail og Rødt Hav). McConaughey og Zahn har ikke akkurat slått godt nok igjennom i sin karriere. De håpet nok at denne filmen skulle gjøre noe med det, men så blir nok dette ikke en film man helst bør unngå å putte på CV-en. Penélope Cruz er et navn vi kjenner mer igjen og hun er et spansk stjerneskudd som var på alles lepper tidlig på 2000-tallet. William H. Macy (Wild Hogs, Thank You For Smoking, Magnolia og Fargo) er jo en mann som man straks gjenkjenner og han er en god skuespiller som også gjør seg godt i denne filmen. I en annen rolle finner vi en annen gammel ringrev i Delroy Lindo (Gone in 60 Seconds, Get Shorty og Siderhusreglene). Vi drar også kjensel på den Rainn Wilson som har sitt veldig karakteristiske utseende som man gjenkjenner fra den amerikanske versjonen av The Office i sin rolle som Dwight.

Effektene er greie og jeg klager ikke på dem. Filmskaperne har virkelig forsøkt å gjøre dette til en storfilm, og det forstår jeg når jeg ser den. Men akkurat hvor vellykket dette fremstår, kan diskuteres opp og i mente. Personlig synes jeg filmen er helt grei og i min bok unngår den å havne i gropen der man finner de dårligste filmene. Filmen forsøker seg også på en del humorelementer, men de sitter aldri helt som jeg skulle ønske. Det blir også en dose konstruert spenning underveis, selv om man skjønner lett hvor dette bærer hen. Jeg er aldri i tvil om at heltene overlever til slutt.

Filmen lider litt av et litt for dårlig manus. Filmskaperne har fokusert på de gale tingene som folk flest ikke er så opptatt av. Det blir bare en gjeng med blindgater som gjør at filmen bare føles enda lengre enn den burde. Man burde gitt seg i det klokken tippet 90 minutter. Dette plasserer seg på en helt grei treer. Det fordi det til tider føles som en grei film å se. Jeg blir med andre ord ikke slått i bakken, men det er en artig slutt på det hele som samtidig føles veldig teit. Om du elsker blockbustere er dette en film du helt klar kan forsøke.