Jesus Gris er en gammel antikvitetshandler. Han finner en 450 år gammel mekanisk gjenstand inni en statue. Han kjenner ikke alle detaljene rundt denne gjenstanden, men etter å ha trykt på gjenstanden, kommer det ut noen ben som klamrer seg fast til hånden på ham og og deretter stikkes en brodd inn i huden hans. Jesus føler seg bedre etter å ha prøvd denne gjenstanden. Han får mindre rynker og får glattere hud. Det gjør at han blir litt avhengig av dingsen. Men etter å ha gravd litt i detaljene rundt gjenstanden, begynner også andre å skjønne hva som er på ferde. Livet hans begynner da å bli farligere når andre også vil ha kloen i gjenstanden...

Filmen konsept er svært enkelt, men velfungerende. Det å basere en film bare rundt en liten dings som gir en stor lidelse men lengre liv, føltes småfascinerende. Jeg vil berømme filmen for at den klarer å gjøre veldig mye ut av veldig lite, men for mange vil nok dette kanskje bli litt kjedelig i lengden. Filmen begynner bra med mye flott mystikk. Hovedpersonen lærer hemmeligheten til den antikke gjenstanden.

Jeg plukket opp denne filmen fordi den figurerte på en topp ti liste over de beste vampyrfilmene utarbeidet av ‘The Guardian’. Om dette er en vampyrfilm så er den i alle fall en del annerledes enn jeg er vant til. Det er nesten som jeg ikke vil kalle dette en vampyrfilm, men jeg kjenner igjen visse elementer, selv om dette er en del annerledes enn de vampyrene vi vanligvis møter. Den er lik på det området at de ikke tåler lys, har evig liv og liker blod. Men de er ikke like sterke som man forventer seg vampyrene. Men likevel føles dette som en stødig film for litt spesielt interesserte. Det er med andre ord ikke sikkert at du liker dette, også selv om du vanligvis liker vampyrfilmer., men filmen skal ha for at den er original.

Skuespillet er ganske bra igrunnen. Federico Luppi gjør en gnistrende hovedrolle som Jesus Gris. Vi treffer også den karakteristiske skuespilleren Ron Perlman i en litt sentral rolle. Han gjør også en stødig rolle og passer fint inn i filmen, selv om han ikke snakker spansk som de andre. Regissøren bak dette heter Guillermo del Toro og er nok kjent for de fleste for filmer som Blade 2, Hellboy og Pans Labyrint. Han gjør Cronos til en ganske grei film som er meget vellykket forhold til det budsjettet han hadde å rutte med.

I forhold til vanlige vampyrfilmer er det dog veldig lite action i denne filmen. Dette føles mer som et grøssende drama. Jeg merker også at filmen operer som en uavhengig film og med lavt budsjett. Effektene føles greie for sin tid, men de vanskeligste effektene er forsøkt å kompensere eller dekkes over med å bruke lite lys i scenene. Om du liker litt filmer som er litt B-pregede eller bare vil se en kreativ film, så er dette noe du absolutt bør forsøke. For meg ble dette hverken fugl eller fisk. Det var litt interessant, men filmen klarte ikke holde på meg hele veien. Jeg ble liksom ikke riktig mettet av det jeg fikk servert.

Konklusjon
Filmen er faktisk ganske så vellykket i forhold til sitt utgangspunkt. Personlig ville jeg nok gitt filmen en treer, men jeg velger å gi den en firer fordi dette filmatisk sett føles som en stødig film. Den er heller ikke dårlig som en dramafilm heller, men smaken er jo delt. Dette passet bare delvis for meg, men jeg ser for meg at andre kan like filmen bedre enn meg. Det er nok også slik at de som så denne da den kom, synes litt mer om den i forhold til de filmene som kom på samme tid og i samme segment.