Året er 1965 og vietnamkrigen raser. Adrian Cronauer ankommer Saigon og får jobb som radio-DJ. Han utmerker seg raskt som en populær og morsom kar hos soldatene som hører på, men for de overordnede er han en pest og en plage. Det fordi han aldri klarer å følge lover og regler. Det spørs hvor lenge Cronauer får lov å holde på, før det blir kroken på døren av de høye herrer...

Dette er en litt annerledes film om Vietnamkrigen. Vi får se konflikten fra en ny side. Det blir også mye alvor i noen stunder og den siden av filmen er kanskje den jeg liker best. Filmen viser hvordan amerikanerne tar seg til rette. De oppfører seg tidvis respektløst. Filmen forsøker å framstille alt så politisk korrekt som den kan uten at det blir veldig plagene. Vi lærer også litt om hvordan tiden var når amerikanske menn måtte ut i krigen for å kjempe for sitt lands verdensoverbevisning.

Personlig synes jeg ikke denne filmen var noe morsom. Det hadde nesten vært bedre om ikke hovedkarakteren hadde vært med. Noe av grunnen til at jeg ikke klikker med filmens humor er kanskje at jeg ikke vet hvem det er Adrian Cronauer etterligner. Jeg hører han nevner noen kjente navn, men jeg kjenner helt til hvordan disse var som Cronauer harselerer med. I tillegg synes jeg det ikke blir mer morsomt om man snakker med pipestemme eller gjør seg til på andre måter. Det er nesten som jeg blir litt flau underveis. Det er ihvertfall ikke det er noe morsomt, heller mer kjedelig, særlig når morsomhetene faller død om.

Robin Williams er en dyktig skuespiller og gir mye av seg selv i denne filmen. Han spiller temmelig overbevisende, men jeg synes dessverre ikke han er morsom i denne filmen. Da kan det heller være for meg at han ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle. Vi treffer også en ung Forest Whitaker i denne filmen og det får meg til å tenke gjennom at også han begynner å dra på årene. Han er i alle fall en stødig skuespiller og gjør en god rollefigur i 'Good Morning, Vietnam'. Når jeg hørte at filmen var regissert av Barry Levinson, hadde store forhåpninger. Han er mannen bak filmene 'Wag The Dog', 'Sleepers' og 'Rain Man'. Han gjør en grei innsats i forhold til manus, men hovedkarakteren falt ikke helt i god jord hos meg. Men likevel kommer jeg meg lett igjennom filmen. Filmen er ikke dårlig, men den er svært annerledes enn jeg hadde sett for meg. Mange har ropt storfilm etter denne filmen, jeg klarer å mer å styre min begeistring.

Jeg vet ikke om dette baserer seg på en sann historie, men om det gjør det kan man forstå hvorfor denne karakteren må være så irriterende ‘gøyal’. For min del hadde det vært bedre om man byttet ut Robin Williams med en hvilken som helst annen person og det hadde ikke vært noe dårligere. Jeg vet ikke om dette hadde vært morsomt selv med Jim Carrey i hovedrollen. Men det er andre kvaliteter med filmen som gjør dette verdt å se. Vi får fortalt en grei historie fra en ny side i Vietnam. Vi møer en helt annen tid med sterk politisk sensur. Det var neimen ikke alt som sømmet seg selv for radio.

Konklusjon
Filmen er heldigvis ikke karikert morsom. Den er mer en litt sær med en rar hovedrollefigur som er puttet inn i en ellers så seriøs film, for min del var det det som reddet filmen. Dette holder til en firer i min bok, og helt hvem som skulle ha humorglede av denne filmen er for et mysterium. Kanskje dette bare laget for Vietnamveteraner? Om man skulle falle for morsomhetene i filmen er nok dette en gromfilm for deg, for min del ser jeg heller igjen en annen av Barry Levinsons filmer istedet for å se denne på nytt.