Filmen begynner med at vi får se mer av forhistorien til hvorfor 'The Bride' så sårt er ute etter hevn. Historien begynner med at hun står brud i sitt eget bryllup. Alt går etter planen inntil bruden skal ut for å ta seg litt frisk luft. Det er da hun møter på Bill igjen som bare plutselig har dukket opp for å få sitt siste glimt av sin gamle flamme. Bill oppfører seg fint i begynnelsen i bryllupet, men så ankommer gjengen hans og slakter alle de frammøtte. De skyter også The Bride i hodet og dreper hennes kommende barn, men The Bride dør ikke og bare går inn i en komatilstand. Etter å lagt på sykehuset i flere år våkner hun opp en dag og da er det bare en ting som står i hodet på henne, nemlig hevn. Og Bill er den hun vil hevne seg på...

Selv om jeg har sett den første filmen, er jeg ikke helt sikker på hva som kommer til å skje underveis, annet enn at jeg forventer av Bill skal dø. Vi får oss en del overraskelser både titt og ofte. Dette kunne raskt blitt veldig forutsigbart og kjedelig skuring, men Tarantino har vært smart å lage vrier som gjør at dette faktisk blir særs interessant. Tempoet er også skrudd ned noen hakk siden første film. I det store og det hele føles dette som en helt annen film enn den første. Føler det er mesterlig å få til slike forskjeller i en oppfølger som var ment som en film i utgangspunktet. I denne oppfølgeren får vi en del drama iblandet i filmen. Alt er gått fra en voldsom actionfilm til å denne gangen ha en mer fokus på historiefortelling og gode dramasekvenser, men vi får også en dose action, det er bare at det er litt mindre av det.

Historien blir fortalt på en meget smart og annerledes måte. Det gjør dette til en film man ikke kan ignorere. Også denne gangen er det hele regissert og skrevet av den store filmkunstneren, Quentin Tarantino. Han har valgt å dele filmen inn i forskjellige kapptitler og vi får fortalt litt og litt. Fortellingen går litt fram og tilbake i tid for å få med alle detaljer. Tarantino viser med andre ord at han kan sitt håndverk. Og til alle de som ikke trodde han ville klare å følge opp det mesterverket av en første film, her er han tilbake med nok en filmbauta.

Det er selvsagt ikke så realistisk, men det er jo ikke det filmskaperen prøver på heller. Her får vi en masser av referanser til gamle B-filmer. Det er fornøyelig å følge med på filmens helt egen stil og artige innslag av hummer og kanari. Alt virker så utrolig friskt at man ikke kan la være å bli imponert. Jeg elsker den artige humoren som ligger i filmens scener med de kjappe og treffende kule replikkene som følger med. Selv om ikke tempoet er like høyt som i første film, føles dette også ganske uforglemmelig. Det er som sagt mindre action, men den som er der er minst like brutal og nesten like godt koreografert som i den første filmen.

Skuespillet er også meget stødig og langt over det vi kan forvente av en slik type film. I hovedrollen finner vi også denne gangen Uma Thurman. Hun gjør en meget solid innsats og får fram mye av de følelsene som denne hevnaktige personen hun spiller går igjennom. Thurman gjør sine saker meget troverdig ut fra sitt utgangspunkt. Hun gir oss en rollefigur man virkelig sympatiserer med igjennom hele filmen. David Carradine er også meget overbevisende som hennes motstykke og filmens ultimate badguy. I andre roller møter vi Michael Madsen, Daryl Hannah og selvsagt Samuel L. Jackson.

Jeg likte den første filmen svært godt og er også veldig godt fornøyd med denne filmen. Jeg holder eneren som en favoritt av de to filmene, da den føltes som den beste blandingen i posen, men dette er også strålende solid. Musikken er også flott i andre del, men klarer ikke helt å bli like uforglemmelig som i den første. Jeg likte også bedre scenografien bedre i den første filmen der den var helt vanvittig utpreget kul. Kameraføring og klipping er også stødig i denne andre omgangen, og er nesten som kunstfilm å regne.

Jeg kan ikke annet enn å applaudere denne filmen som sitter mye bedre i dette gjensynet. Hvis du ikke har sett Kill Bill, har du virkelig noe å glede deg til. Jeg digget å få denne oppdelingen av mesterverket i to omganger. Dette oppleves som to veldig gode og forskjellige filmer. Samlet gir de to filmene en helt unik filmopplevelse i vold, humor og filmkunst forenet i skjønn harmoni. Alt dette gjør at denne filmen også blir en fantastisk film å se. Jeg sitter i alle fall klistret til skjermen hele veien og venter på den store finalen. Også i selve avrundingen på Kill Bill, har Tarantino noen overraskelser på lur. Jeg må bare si: For en film med en voldsom underholdningsverdi!