Den unge og urolige Tony Manero jobber i en fargehandel i Brooklyn om dagen og bruker alle netter på dansegulvene. Han er pen, litt av en damemagnet og lever og ånder for dansingen. Det blir også deltakelse i dansekonkurranser og forsøker å finne den rette partneren som han kan dele lidenskapen sin med...

Dette er en god ungdomsfilm. Filmen har mange stødige scener som beskriver masse detaljer rundt det å være ung. Det har aldri vært enkelt å være ung og filmen er fremdeles aktuell i sin fremstilling av Tony. Hovedpersonen Tony er som sagt litt urolig, han lever ungdomslivet i en lavtlønnet familie med religiøse foreldre. Tony driver rundt med gjengen og de løser konflikter med nevene, men også dansen og det annet kjønn betyr mye for ham. Damer sjarmeres i senk av ham, men det er bare det at det er damene han ikke vil ha. Man får ikke alt man peker på i livet. Tony går konsekvent etter jenter som spiller 'hard to get', men det gjør at han ikke alltid er helt i føringen.

Vi treffer en pur ung Travolta. Det er rart å se ham i en slik loverboy-rolle. Jeg er vant til ham fra tidlig nittitall og oppover. Men uansett kan ingen ta fra ham at han var og er et stort skuespillertalent. I denne filmen gjør han en meget stødig rolletolkning av den unge dansekongen, noe han også ble nominert til Oscar for. Hans rolle krever litt av Travolta, med temaer som inkluderer rasisme, mannsjåvinisme og grov munnbruk. Travolta kjører showet i filmen. Uten han hadde nok ikke dette vært like minneverdig. Det måtte en Travolta til for at man skulle kunne sympatisere med hovedrollen som ikke akkurat oppfører seg helt pent hele veien.

Filmen hadde en litt trøblete forhistorie og det ble litt av en kamp å få ferdigstilt filmen. Lenge hadde filmen John G. Avildsen som regissør, men han ble kastet ut av prosjektet samtidig som han vant en Oscar for Rocky. Det gjorde at regissøren, John Badham, tok over på kort varsel. I ettertid har Badham laget andre filmer som WarGames og Bird on a Wire. Manuset er gjort av Norman Wexler som blant annet står bak klassikeren Serpico med Al Pacino. Historien fungerer rimelig godt i 'Saturday Night Fever', men det er nok sammensetningen i filmen som gjør at alt føles så vellykket.

Musikken er også mye av filmen. Det går mye i 1970-tallets kule discolåter. I det filmen begynner runger Bee Gees klassikersang Stayin’ Alive ut av høyttaleren. Vi får også en del andre Bee Gees klassikere som Night Fever og You Should be dancing. Musikken er nesten like viktig som plottet i filmen. Discomusikken støtter godt opp under handlingen og er en pådriver for alle de kule dansescenene. Bee Gees ble også veldig store som resultat av denne filmen og er den nest mest solgte singelen med 'Stain’ Alive' noensinne.

Dette er filmen som gjorde John Travolta til en stor stjerne. Senere videreførte han sin stjernestatus i Grease. 'Saturday Night Fever' er filmen som var med å sette discodansing og musikk på kartet. Disco var faktisk noe som tilhørte undergrunnen før denne filmen. Og etter 'Saturday Night Fever' ble discoen til allemannseie verden over. Filmen ble en enorm suksess og var et fenomen da den kom. Dette var liksom en ny type film innenfor musikkfilmer, og filmen åpnet en del dører for filmer som kom langt utover 1980-tallet og tidlig nittitalls. Kritikerne var også veldig fornøyd med 'Saturday Night Fever'. Det ble mye ståhei etter filmen. Alle skulle danse disco og ha de samme moteklærne som i filmen. Det er sjelden filmer setter så stor innflytelse verden over. Dette er også en god film som fortjener en solid firer på terningen.