|
Film: Casino (1995)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Drama, Kriminal
Land: USA, Frankrike
Regi: Martin Scorsese
Spilletid: 171 min
Datoer:
| 1996-03-15 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
5.2 av 6 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (22 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelsen:
Mafiaunderholdning i særklasse
Publisert: [ 5. August 2010 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Terningkast:
Ingress: Sam 'Ace' Rothstein er en tidligere spiller som kan alt om gambling som er verdt å vite. Han blir tilbudt jobben som kasinosjef og tar den. På kort tid klarer Sam å doble omsetningen på Casinoet. Han har sine direktiver han må forholde seg til. Alt må gå rolig for seg slik at mafiabossene får sine kofferter fulle av penger uten noe oppstyr. Nicky Santoro blir sendt for å passe på Ace, men han er en fyr som ikke lar seg temme. Når han kommer til byen blir han snart konge og det er det ikke alle som liker. Men hva skal man gjøre med en som er vant til å kuse kneskåler hver dag, man sier liksom ikke nei til en slik mann... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Anmeldelse: Martin Scorsese er mannen bak 'Casino'. Han står både for manus og regi. Det å klare å få en nesten tre timers film til å bli så underholdende er en kunst i seg selv. Med andre ord gjør Scorsese sine saker med glans. Manuset er fult av gode tvister og vi får veldig mye informasjon servert underveis i filmen. Det er saker som forbløffer deg rundt mafiaens lure triks til rå underholdning. Karakterene er veldig gjennomarbeidede og skuespillet er topp 'notch'. Man vet Scorsese har prestert før og dette er for meg min favoritt sammen med 'The Departed' av de nyere filmene hans, skjønt man ikke skal kimse av Mafiabrødrene og Taxi Driver heller. Det at Scorsese skulle lage enda en ny film om mafia, trodde jeg bare skulle bli smør på flesk. Men alt er gjennomført med et helt nytt friskt utgangspunkt. Mesteparten av handlingen sentreres rundt Ace sitt ståsted. Han er ikke i utgangspunktet er noen skruppelløs fyr, det er mer bare det at han jobber for de feile folka. Han har sine mørkesider han også. Som da han får banket opp en pimp som kona gir penger til og som han antar at hun også er utro med. Men i det store og det hele er dette småting sammenlignet med det de andre mafiagutta bygger opp. Nicky er den den ultimate badgyen som man ikke har så sympati med, men han bygger opp sin egen mafiaavdeling i Las Vegas. Og så har man sjefene som er et helt annet sted, og de er bare opptatt av å få pengene sine. Det er et kult konsept å bygge opp en historie rundt et casino på denne måten. Historien er meget smart fortalt og filmen holder godt på spenningen gjennom det hele. Skuespillet er helt i toppklasse. I hovedrollen, som Ace, finner vi ingen ringere enn Robert De Niro. Han er kjent for en rekke mafiafilmer fra før av og har den riktige credabiliteten. Han gjør også en veldig solid rolleprestasjon og er det stødige ankepunktet i filmen som gjør at vi får noen å sympatisere med oppi alle voldsomhetene. Rollen som den hensynsløse Nicky Santoro er bekledd av Joe Pesci og han er svært dyktig som skruppelløs gangster. Man ville ikke i sine verste mareritt møtt så hensynsløs kar som dette. Men filmens største rolleprestasjon er er det en dame som står for, og det er Sharon Stone. Sjelden ser jeg noen greie å spille så ruset og nedopet som på dette på dette nivået. Det er bare å ta av seg hatten for henne i denne filmen. Om du er svak for mafiafilmer er dette absolutt en film du bør få med deg, men for dere andre vil jeg faktisk også anbefale denne fascinerende forestillingen. Alt er særs underholdende hele veien og det til tross for sin lange spilletid. Kameraføringen og klippingen føles også helt i toppklasse. Det gjør at jeg synes regissør, Scorsese, har skutt gullfuglen med denne filmen. Jeg har igrunnen alltid likt filmen helt fra første gang jeg så den på midten av nittitallet. Det er en veldig rå og brutal film på mange vis. Den viser mye elendighet, men alt er særdeles vellfortalt og det gjør at man hele veien hvor man skal holde hjertet sitt. Man blir alltid litt inhabil når man elsker en film for mye, men jeg står fremdeles inne for mitt terningkast som slenger i bordet en sekser på casinoterningen. |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||