|
Film: Le Fabuleux destin d'Amelie Poulain (2001)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Drama, Romantikk
Land: Frankrike, Tyskland
Regi: Jean-Pierre Jeunet
Spilletid: 122 min
Datoer:
| 2001-10-12 | Kinopremiere | Norge |
| 2026-03-06 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
5.3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Nydelig og perfekt fransk perle
Publisert: [ 6. August 2010 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Amelie er en merkverdig ung dame som vil det beste for alle rundt henne. Hun bruker list og manipulerer for å forandre folks liv til det hun mener er det bedre for dem. Hun har aldri møtt den store kjærligheten selv, men en dag treffer hun en kar. Uten å snakke med ham legger hun opp et listig løp der den heldige mannen må i gjennom mange små utfordringer for å finne fram til henne. Han vet ikke at det er henne som er interessert i ham ennå... |
|||
|
Anmeldelse: Denne filmen handler i grunnen om veldig mye. Det er en finfin feelgoodfilm som lærer oss litt om hvordan livet bør være. Jeg kan ikke annet en å like Amelie. Hun er så søt og enestående at det nesten er litt merkverdig at noen kan være slik, men alt går an på film og dette blir det en flott historie av. Vi får være med på en reise inn i hverdagen til Amelie og alle rundt henne. Vi får oppleve oppveksten hennes og vi får forhistorien i korte drag. Det er nesten fortryllende å se på alle de sære typene hun har sitt nabolag, som eksempelvis han som leiter etter saker under fotoautomaten. Dette føles så komplett og genuint interessant at jeg faller pladask for filmen. Det virker som det er en tanke bak alt i filmen. Det er en herlig bisarr form for humor i filmen. Dette er en spesiell film på mange måter og jeg føler jeg får en veldig særegen underholdning. Filmen er ganske vakkert laget med herlige karakterer og en flott historie. Det er veldig gøy å se at forfatteren klarer å komme opp med et så bra manus uten at det er basert på en bok. Filmen er også veldig visuell flott å se på med særegen scenografi og perfekt fotoarbeide. Man kan liksom ikke sette fingeren på noe som kunne vært vært gjort bedre. Den føles også litt sær og kunstnerisk laget uten at det taler til noe negativt. Hva mer kan en så ønske seg av en film? Skuespillet er også ganske interessant i filmen. Audrey Tautou er passe mystisk og søt som Amelie. Hun gjør at man bare hungrer om å vite mer om rollefiguren. Jeg tror ikke man hadde greid å finne en mer egnet skuespiller enn Tautou til denne rollen og det er et stort komplement. Kjenner ikke så godt de andre skuespillerne men jeg synes de gjør jobben sin og vel så det. Det er litt vanskelig å vurdere prestasjonene deres når jeg ikke kan språket og ikke vet helt hvordan franskmenn er, men for meg var dette stor kunst. Noen virker jo litt karikert, men det kan hende at franskmenn er slik. Hva vet jeg? Mannen bak filmen heter Jean-Pierre Jeunet og står for manus og regi på denne underbare filmen. Om du lurer på hvem han er så kan jeg fortelle deg at det er mannen som regisserte 'Alien - Oppstandelsen' fra 1997 og har også regissert en del som jeg dessverre ikke har sett. I denne filmen gjør en fantastisk innsats og fikk meg på kroken fra første stund. Filmen ble nominert til hele fem Oscar for blant annet beste fremmedspråklige film og beste manus. Dette er en film med utrolig mye detaljer. Nesten litt for mye for en stakker som meg, som ikke er så god i fransk at jeg klarer å slappe helt av mens jeg ser på. Det er riktignok tekstet, men ting går litt vel fort i svingene innimellom. Hadde dette vært gjort på norsk hadde jeg nok rullet sekseren med en gang, men jeg fikk ikke nok med meg og jeg føler man må være så konsentrert hele veien. Jeg kan tenke meg at filmen sikkert vokser etterhvert som man ser den flere ganger og oppdager nye sider ved den. For meg ble dette en femmer i underholdningsverdi, men jo mer jeg tenker tilbake på filmen jo bedre synes jeg den er. Hadde egentlig tenkt å kreditere filmen med en solid femmer, men smeller til med sekser, og kanskje jeg er helt overbevist om at sekseren var fortjent neste gang jeg ser om igjen filmen. |
|||