Alt starter med overgangen fra Ape til menneske. Der vi får se våre primitive, apelignende forfedre, som litt etter litt greier å tilpasse seg omgivelsene. Vi følger dem fra de lever i gruppe frem til de lager sine første enkle redskaper. Etter å ha vært en tyve minutters tur innom våre forfedre, går ferden videre rett inn i det som var framtid i 1968. Det blir en stor kontrast til umenneskets hverdag. Vi beveger oss ut i rommet. Der er mennesket helt avhengig av sine hjelpemidler for å mestre hverdagen. Superdatamaskinen Hal styrer hverdagen for menneskene som er ute på et viktig romoppdrag. Selvsagt går noe veldig galt når maskinen begynner å oppføre seg litt rart. Det har seg nemlig slik at datamaskinen begynner å tro at besetningen konspirerer mot den...

Dette er en av de store framtidsklassikerne. Den er både kul å se og føles også ganske fiffig i utformingen. Filmen gir oss fet framtidsteknologi som ikke er overøst med dårlig datateknologi. Med andre ord er effektgjennomføringen praktisk anlagt og ganske så grensesprengende for sin tid. Filmen har riktignok ikke det største drivet, men det filmen ikke har av spenning, tar den igjen på både dybde og originalitet. Filmen er med andre ord meget spesiell og mangler sidestykke.

Dette er en fremtidsfilm som virkelig har sett fremover og ikke kan parkeres helt ennå teknolgimessig. Det er virkelig kult med en superdatamaskin som kan tenke og gjøre sine egne oppfatninger av hva som foregår. Kampen menneske mot maskin er alltid en spennende del som har inspirert mange filmer i ettertid og her er det gjort på en mesterlig måte. Vi får også et kikk ut i det ukjente, der ingen vet hva som rører seg.

Mange av scenene er utrolig kule og klassiske, som scenen der en dame går rundt et hjul og ender opp ned. Disse scenene viser mennesker som beveger seg på tross av tyngdekraften. Teknisk sett er disse scenene en bragd for filmteknikken og må ha vært et mareritt å spille inn. Jeg liker også det at filmskaperen har tatt seg bryet å fjerne lyd når vi befinner oss ute i rommet. Man skulle tro at det ble tammere av den grunn, men det gjør også en dristig kul effekt uten lyd. Det gjør også at bildene taler mer for seg selv. Romskipene ser også fantastiske ut og flyr ganske så kult gjennom rommet. Teknisk sett er dette en film uten sidestykke. Alt ser særdeles gjennomført ut. Vi er hele veien som en flue på veggen og skuer ut over det som skjer. Scenografien og fotoarbeid er helt i særklasse. Musikken er også legendarisk, og har flere sekvenser som selv den dag i dag brukes hyppig i media og TV.

Filmen er jo også som sagt veldig original. Jeg har ikke sett så mye lignende hverken før eller siden. Filmen, Moon, fra 2009 forsøker å gjøre litt av det samme men på en helt annen måte. Og hvis du liker 2001, bør du også se Moon, som har flere referanser til '2001...'. Motsatt er det ikke like sikkert at du vil elske 2001 om du likte Moon. Det fordi 2001 er mye mer kunstnerisk inspirert. Derimot synes jeg '2001 - En Romodysse' er en obligatorisk film for en hver filmelsker. Dette er kanskje Kubricks mest kunstneriske film og det synes.

Det er ikke altid like lett å fatte helt hva som skjer til en hver tid i filmen. Dette er med andre ord et mesterverk som sikkert kan tolkes på mange forskjellige måter. Personlig har jeg min lille tolkning bak filmen der jeg ikke har alle detaljene på plass, men filmen er så pen å se på at jeg ikke trenger å fatte alt som skjer i kulissene til en hver tid. Dette blir litt som å se en David Lynch-film som eksempelvis Mulholland Dr. Slutten er ikke helt klar på hva den formidler. Der blir det hele noe abstrakt og syreaktig.

Filmen er såpass minneverdig at den fortjener sin anerkjennelse. Jeg koste meg ihvertfall glugg i hel når jeg så dette, men jeg ser jo at dette ikke er en film for alle og en hver. Jeg så denne filmen for ti år siden og da likte jeg bare deler av den, men etter å ha sett en god del film de siste ti årene har jeg blitt litt mer observant på hva som rører seg i filmuniverset. Om du ikke liker kunstfilmer eller er ute etter enkel handling eller lettere action, så er dette helt skivebom. I 2001 er det den særegne filmmagien som står i fokus. Og selv om det ikke skjer så mye i filmen er filmen fremdeles veldig interessant.

Konklusjon
Kubrick skal ha 'cred' for at han forsøkte å lage noe ingen før hadde sett maken til. Dette er en film som for noen føles helt genial og for andre helt jævla og kjedelig. For min del føler jeg på generaliteten i dette revolusjonerende verket i filmhistorien. Så filmen på Blu-Ray nylig og må si at dette kan måle seg med reint filmteknisk med mye av det som lages den dag i dag. Med andre ord er dette en film som har holdt seg svært godt gjennom årenes løp. Det er særdeles kult å få en film fra 1960-tallet om kunstig intelligens, når datamaskinene bare var på barnestadiet.