En dag blir den store trollmannen Merlin drept. Før Merlin dør forteller han til sin kollega, Balthazar Blake, at han må lete etter den den utvalgte som vil være sterk nok til å drepe den onde og grusomme trollkvinnen Morgana som tok Merlin av dage. Balthazar greier å fange Morgana i en spesiell dukke, men verden er ikke trygg før han finner den som kan ta opp kampen mot den slemme trollkjerringa. En dag dukker den unge Dave tilfeldigvis opp i trollmannens antikvitetssjappe. Balthazar tar gutten inn som læregutt. Deretter begir de to seg i kast på eventyret om å redde verden fra de onde kreftene...

Dette er en film som nærmest bader i klisjeer. Vi får servert en kjærlighetshistorie som nærmest er tvunget inn i filmen. Den er der bare for å få litt bredere appell for filmen. Dessverre er det også alt for lett å gjette hvordan dette vil ende, selv fra første stund. Vi får også den typiske reglen med en ung kar som ikke vet at han er den utvalgte. Og selvsagt har også verden ventet på ham i hundrevis av år. Og som om ikke det var nok så må han også læres opp av sin mester. Den utvalgte har selvsagt også en stor oppgave. Han må redde verden fra en ond trollkvinne. Lurer på om du skjønner hvor dette bærer hen?

Dette er en Disney-produksjon og det merkes at konsernet satser bredt med en typisk familievennlige profil. Vi finner også referanser til en del Disneyfilmer underveis. Det er eksempelvis referanser til alt fra Trollmannens læregutt fra 'Fantasia' og litt av oppvaskscenen i 'Sverdet i stenen'. Det blir også tid til en Star Wars referanse i filmen. Ellers får vi en god del mytiske saker fra en rekke kulturer og historier mikset i en salig blanding.

Det varmer at filmskaperne har forsøkt å legge til ting man kjenner seg igjen i. Det er også mye humor i filmen, men det er ikke alltid at den helt sitter som den skal. Jeg skal ærlig innrømme det at jeg lo et par ganger i filmen og folk rundt meg så ut til å like vitsene bedre enn det jeg gjorde. Det gjør at humoren sikkert er okei for de fleste, selv om dette aldri blir noen lattermaskin.

Jeg kan jo også si litt om skuespillet i filmen. Som trollmannen Balthazar Blake finner vi ingen ringere enn Nicolas Cage. Han er ikke i storform, men han kler da i det minste rollen som trollmann okei. Han kler den litt trendy hatten og den flotte medfølgende tryllestaven. Jeg hadde respekt for Cage som skuespiller på 1990-tallet, men etter å ha falt av lasset og med veldig mange mindre gode rollevalg er det ingen hemmelighet at stjernen har falert. Det gjør at dette aldri i nærheten av noen Oscar.

Da er Jay Baruchel faktisk hakket hvassere. Han er jo litt yngre og jeg hadde ikke sett ham i så mye fra før. Han har et litt merkelig utseende, men jeg føler at han passer ganske godt inn i filmen. Du kan ha sett ham nylig i filmer som She's Out of My League og Fanboys? Han var også med i filmer som Tropic Thunder, Smelt på tjukka og Almost Famous.

I andre roller finner vi Alfred Molina (Da Vinci-koden, Spider-Man 2 og Sjokolade), Teresa Palmer (Bedtime Stories og Wolf Creek) og Monica Bellucci (Shoot 'Em Up, Matrix Reloaded og Passion of the Christ).

Regissøren heter Jon Turteltaub, og er de siste årene mest kjent for National Treasure-filmene. Denne filmen føles i likhet med disse filmene helt grei. Dette er ikke noe du bør anstrenge deg for å se på kino, men likevel føles dette som helt okei tidtrøyte. Manuset er skrevet av Doug Miro og Carlo Bernard som er de samme folka som står bak Prince of Persia fra 2010.

Manuset er faktisk ikke så alt for dårlig og plottet er litt kult. Der det skorter mest er på gjennomføringen og fokuset er dessverre litt feil. Konseptet med trollmenn på film har du sett hundrevis av ganger fra før av i tidligere tider, men denne gangen hadde man effekter og ressurser til å skape det man ville. Dette er ingenting opp mot Ringenes Herre, men glimter litt til innimellom med litt gøy trollmannsaction og litt kule vendinger. Det gir også en ekstra spiss på eventyret av foregår i vår verden.

Konklusjon
Filmen klarer å holde deg underholdt i store deler av spilletiden, men mot slutten begynte jeg dessverre å se litt på klokken og tenke at det var litt langdrygt. Men så er jo jeg heller ikke helt i kjernemålgruppen for filmen. Dette passer nok best for tenåringer som er ute etter billig moro. Det er også aspekter med filmen som gjør at den også passer for de ellers eventyrsugne av den eldre sorten også. Om du senker forventningene og vet hva du går til, så kan dette være et okei valg for litt enkel underholdning med magisk vri og action.