|
Anmeldelse av Three Seasons - Film (1999)
|
Film: Three Seasons (1999)
Kategori: Drama
Land: Thailand, USA
Regi: Tony Bui
Spilletid: 0 min
Mediarating:
 3.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Vakkert, men oppskriftmessig
Publisert: [ 15. November 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Et blikk på Vietnam som er vel hollywoodsk, men filmfotografi fra en annen verden reiser den på beina igjen. |
|||
|
Anmeldelse: Vi følger fire skjebner i Ho Chi Minh, Vietnam; den ene er ei ung frøken som blir satt til å jobbe som lotusblomstplukker, den andre er en foreldreløs gutt som selger ræl for en gammal grinebiter, den tredje er en rickshawsjåfør som blir håpløst betatt av en prostituert, og den fjerde er en amerikansk krigsveteran som er på leiting etter dattera si som han aldri har møtt. Disse fires stier kommer umerkelig til å krysse hverandre... Three Seasons er et veldig klassisk drama. Spenninga bygger seg langsomt opp der underliggende elementer er helt avgjørende. Den veit hvilke knapper den skal trykke på, og det er både den største fordel og forbannelse. Eller forresten, den største fordelen er ved nærmere ettertanke de eteriske bildene. Dette er fotografert så vakkert at jeg vil ramme inn hele filmen, og nettopp fotoet sanka en og annen pris da den kom ut i 1999, blant annet under Sundance-festivalen. Men altså, som sagt; den gjør alt riktig, og det er altså det største problemet. Det føles til tider i overkant som om den følger en slags pakkeløsning. Alle klisjeene vi er så glad i er tatt med, og det er ikke det at de ikke funker, men heller det at blir litt forutsigbart. Så klart er det deilig å se på ting som skjer akkurat som vi vil at de skal skje, men det føles litt platt i lengden. Deler av den virker dessuten litt overromantisert og pittoresk og blir liksom litt for turistreklameaktig. Men altså, det nydelige fotoet trekker filmen opp igjen, og man sitter igjen med en ikke så aller verst opplevelse. Jeg mener, det fins mer pompøse og grunne dramaer enn dette (for eksempel den altfor overlessa Australia - huttetu), og det kunne ha gått langt verre. Dette er tidvis riktig så fint, og absolutt ikke uverdig hundre og tretten minutter av ditt liv. |
|||
