Vi skal tilbake til det gamle Egypt i år 1717 før Kristus. Ypperstepresten Imhotep har et kjærlighetsforhold til Faraoens elskerinne, Anck-Su Namun, og når hun tar sitt eget liv blir Imhotep så sorgtung at han roper ut sin fornektelse av gudene. Som straff blir han forbannet til evig liv som en mumie. Denne grusomme skjebnen kan oppheves dersom hans kropp blir vekket til livet igjen. 3000 år senere i 1923 snubler soldaten Rick O'Connel og hans reisefølge over de skjulte ruinene av Hamunaptra. Men de rekker ikke undersøke så mye før de blir drevet vekk av et ørkenfolk med våpen. Noen år senere befinner Rick seg i fengsel og blir reddet av egyptologen Evelyn, mot at han viser vei til ruinene av Hamunaptra. Sammen med Evelyns bror drar de av sted på et eventyr de ikke kjenner konsekvensene av...

Jeg trodde jeg hadde sett Mumien fra før, men det må ha vært noen av oppfølgerne. Jeg var derfor en smule kritisk, men jeg ble faktisk veldig overrasket. Dette er en gøyal eventyrfilm. Den er veldig vellykket i alt den forsøker seg på og spøkene som er lagt inn er faktisk også litt morsomme. Effektene er også ganske gode for sin tid og fungerer også greit den dag i dag. Det er veldig stødig action i filmen. Jeg blir ganske godt underholdt av det kule eventyret. Sjelden klarer eventyrfilmer av dette kaliber å holde på spenningen, men det klarer denne filmen. Dette må være den helt klart beste mumiefilmen av dem alle inkludert spin-offs.

Dette er en nyinnspilling av klassikeren The Mummy fra 1932. På regi finner vi Stephen Sommers som også har regissert oppfølgeren til Mumien samt Van Helsing og G.I. Joe: Rise of Cobra. Dette er i alle fall den aller beste filmen jeg har sett av ham. Han skårer høyt med denne filmen. Han har klart gjøre dette litt minneverdig. Manuset føles sammensveist. Vi får spenning hele veien og en god oppbygging mot den store finalen. Selv om man nesten vet hva som kommer til å skje til slutt, er dette veldig artig å se hvordan det ender.

Brendan Fraser har ikke gjort så mange gode filmer, men i denne filmen fungerer han ganske godt. Jeg liker ham faktisk litt og han er ikke bare irriterende som var mitt inntrykk av ahm fra før av. Vi merker også at det er en ganske god kjemi mellom Brendan og Rachel Weisz. Hun viser seg som en god skuespiller og er ganske brukbar også i denne filmen. John Hannah (Fire bryllup og en gravferd og Sliding Doors) er også med i filmen i en framtredene rolle. I andre roller treffer vi Omid Djalili (Omid Djalili Show), Erick Avari (Stargate) og Arnold Vosloo (Blood Diamond).

Filmen føles som et veldig trygt eventyr og underholdning for de store massene. Jeg føler filmen er så god som den kan få bli med dette utgangspunktet. Ikke rart det ble laget flere oppfølgere til filmen. Jeg storkoste meg da jeg så dette, selv om det ikke er noen utfordring å følge filmen. Dette føles som lett eventyrundeholdning på sitt beste. Den er litt småskummel til tider, og er ikke for hele familien, men fra tenåringer og oppover vil nok synes dette er meget kult. Jeg ruller en faktisk en solid firer for filmen, og dermed kommer en sterk anbefaling om du liker gode eventyrfilmer.