Lucifer Morningstar har bestemt seg for at han har fått nok av å være den pliktoppfyllende tjeneren i helvete og velger å tilbringe litt tid på jorden, for bedre å forstå menneskeheten. Han slår seg ned i Los Angeles - englenes by.

Jeg hadde begynt å bli litt lei politiserier, det blir for mye av det samme i hver episode i hver serie. Være seg CSI-franchisen, Law & Order SVU, The Shield osv. - gode serier alle sammen riktignok, men jeg kjenner jeg er mett….ja, overmett egentlig. Likevel bestemte jeg meg for, i jakten på TV-serier på Netflix, å gi Lucifer en sjanse.

Og jeg må innrømme at Lucifer føltes som et friskt pust i en ellers kanskje litt stagnerende sjanger av TV-serier. Med tanke på at selveste Satan er med i serien, så har den et litt overnaturlig preg, men det er delt ut i akkurat passe doser så det passer utmerket. I tillegg er serien ganske velskrevet, takket være skribentene Mike Dringenberg, Neil Gaiman, Tom Kapinos og Sam Kieth med flere. Samtidig som den er en spennende politiserie, så tar den seg også litt uhøytidelig, slik at serien kan kalles lettbeint. Og, i alle fall jeg, synes det er veldig ok med litt “tanketom” underholdning i blant når man trenger å koble av litt.

Nathan Hope, Greg Beeman og Karen Gaviola er blant de som har regissert episoder av Lucifer. Samtlige har gjort en utmerket jobb, en føler man blir sugd inn i handlingen og befinner seg nærmest i samme rom som det som foregår på skjermen. Som jeg har nevnt i tidligere anmeldelser, så synes jeg det er et godt tegn på god regi.

Så, hva med skuespillerne da? Joda, det gnistrer ikke av strålende rolleprestasjoner, men alle gjør en helt OK jobb. Med unntak av Lucifer selv, som spilles av Tom Ellis...mannen har et kroppsspråk og utstråling som gjør ham perfekt til rollen som djevelen. De andre rollefigurene; Lauren German (Chloe Decker), Kevin Alejandro (Dan Espinoza), D.B Woodside (Amenadiel) og Lesley-Ann Brandt (Mazikeen) med flere gjør ingen minneverdige prestasjoner, men det er absolutt godkjent.

I sum så velger jeg å trille en svak femmer på terningen. God historie, god regi og en god Tom Ellis er det som trekker veldig opp, mens det generelle ok skuespillet til resten av ensemblet trekker bittelitt ned igjen. Så det er en god serie som absolutt er verdt å bruke tid på.

Jeg er usikker på om noen norske kanaler sender serien, men de to første sesongene finner man for øyeblikket på Netflix.