Scottie lider av høydeskrekk. Han har trukket seg tilbake fra hans tidligere yrke som politietterforsker etter en skremmende jakt på en gjerningsmann på tak. Til tross for dette kommer Gavin til ham med et ønske om at han skal følge etter hans kone Madeleine. Gavin ønsker å finne ut av hva hun bruker dagene sine på. Det blir også sagt at Madeleine har splittet personlighet. Gavin mistenker at hun enkelte ganger minner om en avdød kvinneskikkelse. Scottie takker nesten motvillig ja til oppdraget, og etter å ha fulgt etter denne kvinnen blir han dratt mot henne. Jo mer han kommer inn i saken, jo sterkere følelser får han for henne...

Filmen bygger på en bok av den franske forfatteren Pierre Boileau. Filmkunstneren Alfred Hitchcock, er mannen bak filmen. Han har virkelig lagt seg i selen for å gjøre dette til noe helt spesielt. I ettertid blir denne filmen sett på som hans kanskje største mesterverk. Den er utrolig stødig skrudd sammen. Filmen er meget bemerkelsesverdig og står som en påle, selv den dag i dag. Fotoarbeidet i filmen er mesterlig gjennomført, og det blir brukt mange fiffige kameraeffekter. Som eksempelvis effekten som skal vise hvordan høydeskrekk oppleves for hovedpersonen. Denne er svært virkningsfull. Mange av scenene er en nytelse å se, og scenografien er helt fantastisk. Hitchcock har også krydret filmen med mye kreativt filmsnaks.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen, det var for over 10 år siden. Det var tidlig i min filmtitterkarriere. De fleste klassikere synes jeg da var kjedelige, men dette filmen var noe jeg ble revet med av fra første stund. Filmen hadde en atmosfære jeg ikke hadde opplevd fra før på film. Når jeg ser om igjen denne filmen som jeg ikke har sett siden, får jeg igjen den samme følelsen. Det er sjelden man ser filmer som er like intens som denne.

Filmen har en veldig mystisk stemning. Til tider er dette så intenst at det kan forveksles med det man opplever i et mareritt. Musikken er også meget dramatisk og det er nesten som man blir dårlig når man ser filmen, fordi den oppleves så voldsom. Man blir dratt mot filmen og den kan kanskje oppleves litt grøsseraktig uten å være det. Dette er en meget god mysteriethriller og hvis man skal dra paralleller til dagens filmer, er det kanskje Martin Scorseses Shutter Island som ligner mest. I Vertigo lurer jeg på om det er noe overnaturlig med filmen. Jeg fatter ikke helt hva som er tvisten i filmen, før den blir forklart.

James Stewart spiller hovedrollen som Scottie og det gjør han på en unik måte. Han er en mann som jeg virkelig kan identifisere meg med, og gir oss med det et perfekt holdepunkt i filmen. Kim Novak leverer også en usedvanlig mystisk kvinnerolle. Hun leverer en meget dramatisk versjon av damen i filmen og legger så mye sjel i sin rolletolkning som må være hennes beste prestasjon noensinne. Resten av castet gjør også sitt til at dette blir så minneverdig som det er blitt. Men det er som sagt Stewart og Novak som bærer filmen frem, siden det er nesten bare dem fokuset ligger på.

Rent filmteknisk og stemningsmessig er dette nok Hitchcocks mest ambisiøse film. Han lykkes godt å få fram det han prøver på også. Jeg elsker denne filmen, men tror ikke det er min ynglingsfilm av Hitchcock, men jeg holder fremdeles Vertigo veldig høyt blant Hitchcocks meritter. Det skal legges til at jeg er en Hitchcock-fan og liker veldig godt de fleste filmene hans. Det er noe spesielt ved filmene hans og måten han velger å fortelle historiene på. alle hans filmhistorier er veldig spesielle og har som oftest gode tvister inkludert. Skal plotmessig sammenligne dem med en filmskaper av dagens kaliber så vil jeg si at M. Night Shyamalan ligner mye i hvordan velger ut sine spesielle historier.

Konklusjon
Vertigo er en film jeg digger. Samtidig er det ikke en film som alle i dagens samfunn vil omfavne like godt. Drivet er ikke så stort som i dagens filmer, og den kan nok for noen virke litt for lang med sin over to timer lange spilletid. Jeg liker godt at Hitchcock bygger opp filmer på denne måten. Jeg tenker på det at man ikke vet helt hva som skjer, før rulleteksten er skrudd på. Men om du er over gjennomsnittet interessert i film, er nok dette noe du bør ha sett. Vertigo er også en film som har skrevet seg inn i filmhistorien. Den er en usedvanlig filmopplevelse. Stemningen i filmen er helt unik, og jeg har ikke vært borti filmer som ligner så mye på denne i så måte.