Lars er en 25 år gammel mann som lever ungkarslivet med øl og fotball. Han jobber som badevakt i en svømmehall. Der drar han kjensel på en mann i førtiårene ved navn Hans som har rykte på seg for å tukle med unge gutter. Lars varsler sin overordnede om at ikke Hans skal få tilgang til svømmehallen, men den overordnede trenger bevis for å utestenge Hans. Lars blir da litt frustrert. Men en dag han er på jobb, ser han Hans og en ung gutt dra av sted i en bil, følger han etter den pedofile og filmer ham i hans akt. Lars har et voldsomt hat til denne pedofile Hans. Han allierer seg med Tim som er en av guttene Hans har tuklet med. Sammen forsøker de å sverte Hans. Men ting går kanskje litt for langt og konsekvensene begynner å bli større enn de hadde forventet...

Problemstillingen i filmen er ytterst interessant. Hvor langt kan man gå for å stoppe en som missbruker unge gutter? Vi får sett saken fra begge sider, både fra overgriper og offer. Mange får livene sine ødelagt og får et helt fordreid bilde av sin egen seksualitet. Overgriperen forsøker å si ting som at de er frivillig var med på dette og at han ikke missbruker dem. Også argumenter som at om han hadde bodd i andre land som har lavere seksuell lavalder hadde han ikke vært noen kriminell, blir slengt på banen. Det er med andre ord kontroversielle og såre problemer som taes opp.

Selv om jeg synes dette til tider blir litt stress å se på, holder filmen en veldig realistisk tone. Den går aldri over streken og trekker dette passe langt. Filmen balanserer mellom spenning og sterke inntrykk som forenes i en troverdig historie. Det er lett at slike ting kan bli for distanserte, men her har filmskaperne mestret balansegangen. Karakterene i filmen er også godt laget og de føles veldig ekte gjennomført. Det er gode tvister i filmen og jeg føler at det er god framdrift i handlingen. Jeg kan heller ikke peke på så mye som kunne vært gjort bedre. Dette er en sterk, underholdende og meget severdig film. Slutten er også svært stødig. Den føles som en veldig grei avrunding på det hele, selv om det kanskje ikke er av det lyseste slaget. Men så er ikke resten av dette særlig lyst heller da.

Nils Jørgen Kaalstad (Varg Veum: Falne engler, Fatso) spiller den noe voldsomme ungdommen Lars. Han klarer å gjøre rollen med en innlevelse som gjør at man virkelig tror på Lars og måten han reagerer på. Edward Schultheiss (Kim i Himmelblå) spiller også en god rolle og er perfekt i rollen som en ung mann som forsøker å få til familielivet, men som sakte men sikkert blir innhentet av fortiden. Mikkel Bratt Silset (Johnny og Johanna og Appelsinpiken) spiller Tim som er perfekt som overgrepofferet. Han føler at han ikke har noe annet valg enn å spille med på notene når overgriperen tar seg av ham og viser ham en kjærlighet han ikke får hjemmefra. Innerst inne vet han at dette er veldig galt, men han fortsetter fordi han ikke vil ha problemer og blande inn barnevern og politi.

Henrik Mestad (En ganske snill mann, Tatt av kvinnen og United) spiller overgriperen Hans og en slik rolle er utrolig vanskelig å tolke. Mestad gjør imidlertid tingene sine utrolig bra og spiller sin kanskje beste rolle på film. Han får Hans til å bli både menneskelig, kvalm og troverdig på samme tid. I andre roller treffer vi Ingrid Bolsø Berdal, Marika Enstad, Joachim Rafaelsen og Anna Bache-Wiig.

På regi finner vi Erik Richter Strand og han gjør sin debutfilm. Han lykkes veldig godt med denne filmen. Dette må sies å være en pangstart for ham i lille film-Norge. I ettertid har han regissert to Varg Veum-filmer som ikke kommer helt opp mot denne filmen i kvalitet, men det er vel noe annet når man jobber med noe helt eget som Sønner, der han selv også har vært med å utarbeide manus. Det er vel sjeldent man lager en norsk film om noe så kontroversielt som dette og på samme tid får det til å bli så underholdende. Pedoer pleier bare å bli kvalm på film og det er det jo til tider her også, men Strand har klart å menneskeliggjøre dem og det gjør jo sakene enda mer troverdig.

Konklusjon
Alt i alt er dette blitt en veldig solid norsk film som slår hardt fra seg. Den tar opp svært mørke og kontroversielle problemstillinger på en ypperlig måte og er med å skape debatt. Skuespillet er som før nevnt også veldig tilfredsstillende, manus virker meget gjennomarbeidet, og regien er også svært stødig. Jeg må si jeg ikke viste helt hva jeg skulle forvente på forhånd, og når jeg leser bakpå at det her kommer til å handle om pedofili blir jeg med en gang en smule skeptisk, men jeg må si at min skepsis ble raskt lagt på is. Dette er både realistisk, sterkt og underholdende på samme tid. Dette er en veldig sterk norsk film som jeg ikke har noe som helst aber med å anbefale andre å se.