Vi skal tilbake til den kriminelle underverdenen. Denne gangen er det Tony vi følger. Han har nettopp sluppet ut av fengselet og forsøker å bli respektert av sin far, Smeden, som er en storkar i den kriminelle underverdenen. Tonny finner også helt plutselig ut at han er blitt far, uten å huske unnfangelsen. Tony må nå bevise at han kan takle den kriminelle rollen fult ut, og rette opp det taperinntrykket Smeden har av sin sønn. Det blir ingen en enkel oppgave for Tony, men han gjør sitt beste...

Dette er oppfølgeren til suksessfilmen Pusher fra 1996. For de som omfavnet den første filmen, er det ikke sikkert at du vil like denne like mye. Dette er en god skildring av den kriminelle underverdenen, men man mangler en god del av drivet som var til stede i den første filmen. Dette blir både tomt og handlingsløst til tider. Heldigvis føles ikke filmen dårlig og den redder seg litt inn med et fungerende drama med litt action i. Filmen er også litt dokumentarisk i stilen. Det gjør at den får et mer seriøst preg over seg. Filmen klarer virkelig å skape en seriøs stemning og med det kommer vi tettere på karakterene.

Mads Mikkelsen viser at han er en god skuespiller. Han gjør også denne gangen en stor rolle som den meget impulsive kriminelle Tonny. Mikkelsen spiller ganske overbevisende og bærer filmen alene på sine egne skuldre. Det er ikke så mange andre kjente fjes for oss nordmenn i denne filmen, men det kan nevnes at for de som har sett den første filmen, kjenner vi også godt til Milo i Zlatko Burics skikkelse. Han gjentar rollen sin og spiller selvsikkert som den kriminelle dophaien.

Nicolas Winding Refn er nok en gang på plass i regissørstolen. Denne gangen føler jeg ikke at det sitter like godt som i første film. Det er jo en litt annerledes film, selv om vi kjenner igjen en del elementer som også var til stede i den første filmen. Nicolas har også stått for manus til denne filmen, og det virker litt tammere enn i første omgang. Men Refn gjør sakene sine relativt stødig ut i fra filmens begrensende manus. I ettertid har han gjort filmer som har nådd norske kinosaler som Pusher 3, Bronson og Valhalla Rising.

Dette er som den første filmen ingen ‘feel good’-film og slenger seg godt inn i rekken over de mer vellykkede mørke danske kriminelle filmene. Selv om filmen denne gangen fokuserer på taperen Tonny, savner jeg den stødige Frank (Kim Bodnia) litt oppi det hele. Han blir riktignok nevnt i oppfølgeren, men dukker ikke selv opp. Filmen oppleves som en grei oppfølger og er god på å skildre de kriminelles hverdag, men jeg savner litt av det tempoet som den første hadde. Dette er mer skildringer og jeg føler ikke at historien glir like godt. Tonny er en karakter man lett kunne bygget en film på, men om man hadde jobbet litt mer med manuset så kunne dette blitt en god del bedre.

Konklusjon
Dette blir aldri direkte dårlig, og filmen føles som et relativt bra kriminaldrama. Litt flisespikking blir det fra min del på at jeg føler at dette er litt mindre driv i enn første film. Hvis du elsker dansk film og er vandt til at ting er litt mørkt, er nok dette en film jeg kan anbefale til deg. Den føles ganske autentisk i sine skildringer av den kriminelle undergrunnen. Filmen er også litt sterk til tider. Den innehar gode skuespillerprestasjoner. Alt i alt er dette en grei film å se. Jeg gir dette en god firer, for et relativt okei forsøk på å lage en oppfølger til suksessfilmen Pusher.