Gangsterlederen Milo er tilbake. Han er nesten blitt ny og har forsøkt å slutte med heroin. Samtidig er det kommet nyere generasjoner innvandrere. Det gjør at hans status som den mest fryktede gangsterleder på Nørrebro trues. Han har begynt å miste fotfeste i den kriminelle underverdenen. Vi følger Milo i et hektisk døgn der han forsøker å gjenvinne sin posisjon, samtidig som han skal lage bursdagsfest for sin datter...

Nicolas Winding Refn er tilbake med nok en Pusher-oppfølger. Han forsøker seg på noe nytt hver gang han forsøker å følge opp sin debutfilm, Pusher, fra 1996. Denne gangen fokuserer han på en ny gangster som i de andre filmene presser andre, men nå selv han å miste litt av kontrollen. Det er jo et godt utgangspunkt å basere en film på. Det er litt med andre ord interessant å se en toppgangster som sliter litt. Refn forsøker å menneskeliggjøre Milo, som en mann som er en kjærlig far og en mann som selv begynner å kjenne stresset på kroppen som den jagede. Musikken er herlig gjennomført og bygger godt opp under stemningen i filmen. Men filmen blir nok for mange for sær. Den setter seg fast i å skulle sjokkere seerne.

Men det blir også litt for lite tempo. Det som i den første filmen hadde godt driv, og en god del action innimellom, glir ikke like godt lenger. Dette kunne blitt mye mer interessant om filmskaperen hadde greid å skrive en bedre historie. Denne filmen koker ned til et stemningsdrama som ikke fungerer så godt som det kunne ha gjort. Det blir rett og slett litt kjedelig. Filmen blir dog aldri dårlig. Det som redder filmen litt er at Zlatko Buric spiller bra som gangsteren Milo, men det er ikke nok til å få filmen til å glimre over det severdige. Jeg digget den første filmen og synes ikke noen av oppfølgerne klarer å nå opp til den, men oppfølgerne skal ha for at de forsøker seg på nye mørke baner og historier i den kriminelle underverdenen.

Tradisjon tro er filmen skapt ut i fra den danske kriminelle underverdenen. Dette ble et gangsterdrama som føles litt for dystert etter min smak. Filmen er dog ikke dårlig laget, men er mørk og maner frem en litt kvalm følelse i deg. Den første Pusherfilmen hadde driv og var mørk, men hadde også en del humor og en atmosfære som man føles fløt veldig godt. Den andre filmen hadde litt av de samme elementene bare at den beveget seg litt mer over i et taperdrama. I denne tredje filmen blir det bare mørkt og uspiselig. Det kunne vært interessant med en annen mer spennende innfallsvinkel. Filmskaperen roter det også til litt mot slutten. Da utvikler det seg mer til parteringsporno som få interesserer seg for. Det er greit at det er litt makabert, men det er ikke alltid interessant i seg selv å flytte grenser. Jeg gir dette terningkast 3 og synes med det at dette er den helt klart dårligste Pusher-filmen. Dette er bare underholdende for deg som liker det litt makabert og samtidig setter pris på kriminelle dramafilmer.