|
Anmeldelse av The Runaways - Film (2010)
|
Film: The Runaways (2010)
Kategori: Drama, Musikk
Land: USA
Regi: Floria Sigismondi
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 2010-04-30 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6Keyword:
Musikk
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Greit nok
Publisert: [ 5. Desember 2010 ]
Skrevet av: Kristine Oseth Gustavsen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: The Runaways er nok en forglemmelig film som du likevel ikke kan si at du angrer på at har sett. |
|||
|
Anmeldelse: Joan Jett er klassisk nok ei opprørsk tenåringsjente som drømmer om å gi verden fingeren gjennom å starte et rockeband bestående utelukkende av jenter. På et utested kommer hun i kontakt med manager Kim Fowley og lufter ideen sin for ham. Beleilig nok har han blitt kontakta av ei annen jente som vil akkurat det samme, og de to blir bandet The Runaways' første medlemmer. Men Kim merker at noe mangler i bandet, og finner dette udefinerte "noe" idet han og Joan møter på femten år gamle Cherie Currie på byen. Hun blir bandets vokalist, og The Runaways som vi kjenner dem er et faktum. Biografiske filmer kan gå begge veier, og The Runaways havner litt midt i mellom. Hovedgrunnen til det, trur jeg faktisk kan være at sjølve historien i seg sjøl ikke er nok til å lage en fantastisk film om. De er kjent for å være det første jenterockebandet, men filmen fokuserer i stor grad på forholdet mellom Joan og Cherie, og sistnevntes ego og dopmisbruk. Med andre ord er det ingen ny historie som skal gjenfortelles. Rockelivets opp- og nedturer, småkorrupte managere, berømmelsens fristelser og vanskelige familieforhold. Hvis det bare blir gjort bra, som det for så vidt gjøres her, er det ikke noe i veien med det, men det blir heller ikke så veldig revolusjonerende. I hovedrollene finner vi to av de sterkest skinnende stjernene innen kategorien unge Hollywood, mer presist Kristen Stewart og Dakota Fanning. Og sistnevnte har virkelig vokst siden sist. Det er liksom ikke lenge siden hun var en elleve år gammal skrikerunge i War of the Worlds, og nå flyr hun plutselig rundt i korsett og stiletthæler og sniffer kokain. Og det gjør hun ikke dårlig, bare så det er sagt. Det er bare litt rart. Filmen om The Runaways har på alle tenkelige områder blitt helt grei. Du sitter ikke igjen med så mye etter å ha sett den, kanskje bortsett fra Cherry Bomb på hjernen, men det er jo ingen dårlig film heller. Helt OK måte å tilbringe en time og tre kvarter på. |
|||
