Ti personer blir invitert av Mr. Owen til en liten øy med bare et stort hus på. Der skal de tilbringe litt tid sammen. De lurer på hvorfor de er invitert ut til den øde øya og hvorfor ikke Owen selv dukker opp selv. Etter en bedre middag får avspilt et bånd med opptak som alle sammen anklager dem for mord. Men plutselig begynner det å dø folk på øya. En etter en dør de som fluer og det er opplagt at morderen er blant dem...

Filmen bygger på en bok av den store engelske krimforfatteren Agatha Christie. Jeg er ikke så kjent med Christies verker annet enn at jeg har sett en del Poirot tilbake på 1990-tallet når det ble sendt på detektimen på NRK. Det var derfor litt spennende å sette seg ned med en film basert på en av hennes andre bøker. Dette er jo en veldig fascinerende historie vi her får fortalt på en ganske snedig måte. Litt etter litt begynner det å skje dødsfall og alle blir utført i samme stil som det kjente barnerimet ‘ti små indianergutter’.

Når et mord skjer blir også en indianer knekket av en dekorasjon i stuen, som er av ti indianergutter i en ring. Det er litt uhyggelig å bruke en barnesang som et fortellergrep i historien. Det psykologiske aspektet med denne filmen er helt utrolig kul. Jeg tenker at en av de inviterte er morderen. Mye av filmen går med på å undre seg over hvem morderen er. Konseptet er veldig snedig at en mann inviterer folk til en øde øy, for å ta dem en etter en av dage, som hevn for deres mørke fortid.

Skuespillet i filmen er ganske overbevisende. Selv om jeg ikke er kjent med skuespillerne, som sikkert er store for sin tid. Det er ingen jeg husket navnet på. Men når jeg får sett litt mer film fra 1930 og 1940-tallet blir jeg kanskje mer kjent med disse stjernene. En av de som er med er blant annet Judith Anderson, som har spilt i storfilmen De 10 Bud, samt også Oscarfrieriet Rebecca fra 1940, der selveste Hitchcock stod for regien. Vi treffer også Barry Fitzgerald som var med i den kritikerroste filmen 'The Quiet' Man fra 1952 og også i Oscarvinneren The Naked City fra 1948. Richard Haydn spiller også her og han kjenner vi fra storfilmen 'The Sound Of Music' fra 1965.

Regien på filmen er temmelig god og René Clair gjør en av sine helt klart beste filmer med denne. Dudley Nichols leverer et fascinerende manus og jeg sitter klistret til skjermen for å finne ut av hvem som er morderen. Og dette er blitt en svært severdig film og kanskje til og med en av de beste filmatiseringene av Agatha Christies verker. Det er veldig gøy med en skikkelig gammel og god kriminalhistorie i klassisk stil. Denne filmen er svært vellykket i alt den forsøker seg på.

Konklusjon
Filmen er vanvittig oppslukende til tross for at den er over 70 år gammel. Det er et stort kunststykke å skulle underholde så godt som denne gjør, uten at filmen virker gammel i sin intensitet. Det pleier jo ofte å være et lavt tempo, men i 'And Then There Were None', føler jeg at tempoet er passe høyt. Jeg kjeder meg aldri, fordi historien er såpass velfortalt. Slutten er også meget spennende og vi får selvsagt hele oppklaringen. Om du liker god, klassisk krim er dette noe en bør prøve deg på.