---

Terningkast:


Ingress:

Brian blir født i år null på samme dag som Jesus. Han har en jødisk mor og en romersk far, men til tross for sitt opphav, bruker han livet sitt til å gjøre opprør mot romerne. Særlig da han blir med i bevegelsen “Peoples' Front of Judea”. Der treffer han også sin første store kjærlighet i kvinnen Judith. Vi får her se hva som skjer med denne vanlige fyren som får livet sitt helt snudd på hodet, da han blir valgt som en av de uheldige som skal forsøke å kidnappe Pilatus sin kone. Når han da blir fersket byr dette på store problemer for den unge Brian, men han greier heldigvis å rømme. Under hans rømning blir livet hans ytterligere komplisert med at en hel folkemengde ser på ham som sin store profet...

Anmeldelse:

Dette var en film som stod for mange store samfunnsdebatter. I vår tid virker det helt uforståelig at man i lille Norge faktisk forbydde filmen. I 1980 da filmen kom ut ble den stoppet av Statens Filmkontroll, begrunnet med at filmen ble sett på som blasfemi. Mange ble rasende for at de ikke fikk lov til å se dette på kino i Norge. Avisene gav full kritikk til Statens Filmkontrolls avgjørelse som de så på som svært tøvete. Heldigvis gav de seg heldigvis på halvveien og gav lov til å sette opp filmen senere samme år som filmen kom ut, riktignok med 18-års aldersgrense og med en ekstra fortekst der det presiseres at Brian ikke er Jesus. I tillegg ble også deler av dialogen utekstet. Filmen ble heldigvis i 2004 relansert og sensuren satte heldigvis ned aldersgrensen til 11 år som er mer passende for en slik film.

Jeg ser ikke på denne filmen som blasfemi og det til tross for at jeg ser på meg selv som dypt religiøs. Kan heller ikke se at filmen går over noen grenser eller trakker noen på tærne. Det er riktignok litt spøking med en del saker og ting som omtales i bibelen, men spøkene er av det harmløse slaget. Det er mer slik at man tar for seg tiden rundt da Jesus levde og spøker med ting som var dagliglivet for folk den gangen. Da var det vanlig at folk snakket for store forsamlinger og delte livsfilosofi. Det var også tilfelle at ikke kvinner fikk delta i en del arrangementer og kvinnen var ikke sidestilt med mannen på samme måte som hun er i dag (Riktignok i det vi liker å se på som ‘siviliserte’ land).

Det var også vanlig med dødsstraff som kunne omfatte metoder som steining eller korsfestelse. Men filmen viser også hvordan romerne herset med jødene som var okkupert. Når det gjelder hva denne filmen tar opp så er det ikke religion i første rekke man forsøker å angripe, hvis man i det hele tatt kan bruke et ord som å angripe, men jeg vil heller si at filmen tar for seg forskjellige typer autoriteter og spøker litt med dem i tillegg til folk som blir utsatt for dem.

Monty Python står selv for de fleste store og små rollene i denne filmen. De spiller selv mange av kvinnene og det blir det jo mye moro ut av det også. De gjør mange uforglemmelige roller og spiller dem med en artighet som virkelig skinner igjennom til oss. De står jo selvsagt alle som en bak manuset til filmen og har med det kokt sammen alle spøkene som danner grunnlaget for denne artige og klassiske filmkomedien.

Første gang jeg så dette, var jeg vel rundt en 10-11 år gammel. Da sluttet jeg å se på filmen fordi jeg synes den hadde en kjedelig begynnelse. Jeg viste jo ikke den gangen at denne filmen var en komedie og da jeg ett år senere endelig så den, husker jeg at jeg jo selvfølgelig hadde ingen forventninger til filmen. Da slo den ned som en bombe både hos meg og de andre som var samlet for å se filmen. Jeg vil faktisk påstå at den nok ble sett på som en av mine favoritter på den tiden. I ettertid har jeg sett denne filmen et titalls ganger og den er framdeles veldig morsom. Det er selvsagt ikke alle spøkene som slår like sterkt an, men jeg synes det er en veldig festlig film. En del av poengene er legendariske som mannen som ikke har snakket på 18 år og som blir trakket på foten for så å si au, eller en stakkars person som hjelper en annen med å bære korset hans hvor så korsbærer stikker av og hjelperen ender med å selv ende opp på korset.

Konklusjon
Det er mange situasjoner som er morsomme og jeg skal ikke nevne opp flere for å ikke avsløre mer ting for folk som ikke har sett dette. Dette er nok den Monty Phyton-filmen jeg har sett flest ganger. Den er svært morsom til tider, men er ikke like absurd som de andre filmene til Monty Phyton. Jeg gleder meg til å snart se om igjen Monty Python And The Holy Grail som av mange blir sett på som sin favoritt, uansett viser Monty Phyton med denne filmen at de kan dette med å skape forskjellige komedier. Dette er meget gøyalt og spøker mye med tiden rundt år null. Det gjør filmen på en meget kul måte og får fram mange utrolig gode poenger. Filmen er utrolig solid laget og er veldig gjennomført for å være en komedie. Jeg gir denne filmen en veldig sterk femmer og ser på den som en sann komiklassiker du få med deg.