| Logo
Anmeldelse av Kramer mot Kramer [ Kramer Vs. Kramer ] - Film (1979)
Film: Kramer Vs. Kramer (1979)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama
Land: USA
Regi: Robert Benton
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 1980-03-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.9 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)

Andre anmeldelser på filmen: (1)
 ( + ) [2019-09-10] - Mor går fra familien og far må stelle hjemme... av Pål



Anmeldelsen:

Ålreit familiedrama

Publisert: [ 18. Januar 2011 ]

Terningkast:


Ingress:
Mangel på dype daler og høye topper plasserer Kramer vs. Kramer i et slags midtpunkt som ikke er så halvgærent.

Anmeldelse:
Ted og Joanna Kramer er gift og har seks - sju år gamle Billy sammen. Ted er en kronisk travelt opptatt reklamebyråmann som ikke helt gir familielivet den oppmerksomheten det fortjener, noe som resulterer i at Joanna går fra både ham og ungen. Nå blir Ted plutselig tvunget til å være forelder, noe som ikke er bare enkelt, og særlig ikke når Joanna omsider bestemmer seg for å vende tilbake til livet hans med en aldri så liten baktanke.

At en mann plutselig må være mamma og pappa på én gang, og at ei mor faktisk kan dra ifra sønnen sin på denne måten, var ikke bare-bare da denne kom i 1979. Det er litt vanskelig å se på den som like nyskapende i dag, men til tross for at den ikke inneholder den helt samme sjokkfaktoren, er det helt åpenbart en godt gjennomført film, altså. Veldig klassisk i oppbygging og plott og det som er, men ikke desto mindre godt gjennomført. Solide skuespillerprestasjoner med luringene Dustin Hoffman og Meryl Streep i hovedrollene, så det er liksom ikke noe å si på det heller.

Og det er kanskje det som er det største "problemet" her; det er liksom ikke noe å si på noen ting. Det er fint, vellagd, komplett med noen amerikanske klisjeer man liksom ikke greier å holde seg unna i denne typen filmer. En sånn typisk film som mamma ville ha elska, og det er ikke noe i veien med det. Men det gjør også det at den ikke utmerker seg sånn voldsomt. Én ting er at det ikke var så vanlig at det var far i huset som hadde ansvaret for avkommet og mora som stakk fra alt på den tida, men det er tross alt ikke hovedgreia i filmen. Sjølve kjernen er forholdet mellom far og sønn, som blir til dels rørende og troverdig framstilt, men ikke nok til at det virkelig går inn i marg og bein til den som ser på. Det er amerikansk familiedrama på sitt beste og verste og mest tradisjonelle. Helt greit. Helt fint. En film som holder interessen oppe gjennom hele spilletida. Men Oscarpriser til tross, en tanke forglemmelig likevel.

Kramer vs. Kramer er en ganske safe film som det er vanskelig å mislike, for den har - takk høyere makter - holdt seg for god for de aller dypeste fellene filmer av denne typen har en lei vane av å gå i. Men den mangler en viss evne til å gripe tak i publikum. Etter at jeg hadde sett den, gikk jeg og gjorde vanlige ting. Og så tenkte jeg ikke noe mer på den.