Vi får her fortalt historien til den skotske krigeren Connor MacLeod som opplever at han har uante krefter og et voldsomt livsløp. Han kan bare dø på en måte og det er om hans hode atskilles fra hans kropp. Han er dømt til å leve evig å sloss mot de andre som har det på samme måte som han selv. For på slutten kan det bare være en av dem...

Jeg liker godt begynnelsen i filmen. Man får indikert med Sean Connerys 'voice over' noe om noen som lever evig og må kjempe seg imellom til det bare er en igjen. Det første vi får se er en wrestlingkamp og litt etter litt zoomer man seg inn på en mann som sitter å ser på i publikum. Han forlater kampen treffer en annen mann med sverd i garasjeanlegget. De begynner å sloss med sverd. For de som ikke har sett dette fra før, og ikke vet hva det dreier seg om, så er dette ganske god underholdning.

Jeg husker godt denne filmen fra da jeg var mindre. Det brakte fram masse gode minner med å se den om igjen nå. Men nå skal jeg ikke dømme denne filmen bare på nostalgi. Jeg skal forsøke å gi den en så objektiv vurdering som mulig. Hvor skal jeg begynne. Konseptet er jo kult nok til å basere en film på. Filmen har klart å finne gode problemstillinger å bygge på. Vi får se MacLeod gjennom flere verdenskriger og helt opp til vår egen tid. Vi får også servert hans trøblete forhold til damer eller kjærester, som selvsagt dør fra ham i hytt og pine siden han lever evig. Det er jo en del ting som ligner på dette, men det er originalt nok gjort til å ha sin egen filmserie, selv om oppfølgerne bare blir svakere og svakere. Jeg håper at når man lager en ny Highlander-film at man begynner litt på nytt igjen, for det er ikke så mye å hente på bygge videre på de som allerede er laget.

Filmen bygger på litt 1980-talls klisjeer blant guttefilmer. Man ser med en gang hvem skurkene er og de oppfører seg også ikke så rent lite barbarisk og usmakelig. Selv måten de snakker på, avslører dem fra 100 meters avstand. De er onde tvers igjennom og bryr seg bare om seg selv og at deres onde liv skal fortsette å blomstre eller visne, alt ettersom. Jeg fikk nesten litt assosiasjoner til en nittitallsserie som gikk på begynnelsen av 1990 tallet som gikk under navnet ‘Jenta fra fremtiden’. Jeg tenker da spesielt på skurken derfra som sikkert er sterkt inspirert av skurken i denne Highlander-filmen. Så hvis du husker Silverthorn fra den serien så er Kurgan minst like ond og grusom og skurkete.

Det er jo en veldig gutteaktig film som sikkert alle gutter elsker og alle jenter ikke skjønner helt vitsen med. Den er jo kanskje litt tradisjonell på enkelte plan. Man lurer nok ikke hva som kommer til å skje etterhvert i filmen, men det gjør ikke så mye, da det er gøyere å se hvordan ting utvikler seg. Man gjetter dog lett at Connor MacLeod kommer til å overleve. Dette er en film som er blanding mellom en del type filmer, og den blandingen er faktisk filmens styrke. Den har fantasiaspektet med at folk lever evig og overtar andres kraft. Så har man læremesteraspektet der helten blir lært opp til å sloss. Vi får fortalt hva som er viktig i verden for ham og de ting som er nødvendig for at han skal møte i sverdkampene som nok kommer til å møte ham resten av livet. Kampene er jo litt tradisjonell slåssfilmaktig, bare at her er de gjort med nesten bare sverd.

Skuespillet er ikke noe denne filmen er sterk på annet enn at Sean Connery byr litt på seg selv og oser ut av sin veldige autoritet og sjarme. Christopher Lambert fungerer greit i hovedrollen, selv om han ofte oppfører seg litt som et steintryne gjennom hele filmen. Men dette kan jo også sies å være en av hans beste skuespillerprestasjoner på film, og han blir bedre utover i filmen. Han spiller en rollefigur man får sympati for. Men dette er vel ikke filmen som trenger gode skuespillerprestasjoner for å skulle fungere. Her er det viktigere med at det er tøffe sverdkamper og at man får fortalt historien til Connor MacLeod som er litt kul. Clancy Brown spiller heller ikke så godt at det gjør noe, men det er kanskje mer instruktøren hans sin feil enn ham selv for maken til brumlebass skal man leite lenge etter. Man skjønner jo som før poengtert at han er filmens onding og det er gjort så klisjefullt som mulig.

Regissør Russell Mulcahy gjør en relativt grei innsats her synes jeg, og særlig når man vet hva han hadde å rutte med. Klippingen er fiffig gjennomført i filmen og det er bra å se hvor godt det fungerer å hoppe fram og tilbake i tid hele tiden, uten at man mister orienteringsevnen over hvor man er. Det er også gode kameravinkler og stilfullt foto til tider. Musikken er også herlig 1980-talls. Signaturlåten for filmen er jo også ganske kul og den er levert av selveste Queen med Freddie Mercury i spissen med låten 'Who Wants To Live Forever'. Effektene er også svært gode og man synes de holder godt mål selv den dag i dag.

Jeg må si at jeg framdeles liker denne filmen selv om skuespillerprastasjonene ikke er helt på topp. Den er greit lagt opp og har en del ting som gjør at den underholder den dag i dag selv nesten 20 år etter at den ble laget. Den føles ikke som noen klassiker, men fikk raskt renome som en kultfilm, og det kan jeg virkelig skjønne hvorfor. Det fordi konseptet for filmen utspiller seg på en kul måte. Det er også svært lavt budsjett i filmen, men det gjort ganske smarte løsninger for å glatte over mangelen på økonomi. Blant annet hadde man ikke råd til å ha med Sean Connery så mange dager på denne filmen så man har brukt en del standins for ham og det er noe man merker hvis man ser etter det. Det er også litt artig med Sean Connerys voiceover i filmen som er spilt inn over telefon. Det er også imponerende at filmskaperne i en av scenene i filmen har spilt den inn i tre forskjellige byer uten at man legger merke til akkurat det. De har med andre ord vært kreativ i mangel på økonomi.

Jeg liker veldig godt at filmskaperne forsøker på å lage noe større med denne filmen. Dette er først og fremst god fortellerkunst, selv om dette nok må være en film man enten elsker eller hater. Jeg vil jeg tro at den har en viss appell for de fleste som liker litt fantasihistorier. På grunn av sin spenn i nettopp historiens spenn i flere århundrer får man så mye gratis når en skal gjøre dette underholdende, fordi filmen har så mye materiale å ta av. Og manusforfatterne velger å trekke frem kule handlingselementer fra historien. Dette kunne nok blitt enda bedre med et høyere budsjett, men da kan det være at man hadde mistet litt av sjarmen. Jeg velger å gi denne fantasifilmen en god firer fordi den underholdt meg ganske bra og full av entusiasme av god fortellerkunst. Grunnen til at dette for min del ikke klarer å få seg opp på femmeren er fordi det faller for enkelte klisjeer som gjør at jeg ikke får meg til å gi noe høyere enn en firer i min bok.