Fra tidenes morgen kom de udødelige og de levde et stille liv iblant oss i flere århundrer. Vi følger Connor MacLeod i hans tid etter hans gode venn Ramirez døde og hans kone dør fra ham. Han forlater hjemmet sitt i det skotske høylandet og vandrer rundt i verden på søken etter svar. Da han kommer til Japan treffer han trollkaren Nakano som lærer ham opp i illusjonskunsten. Men også den onde udødelige Kane, som er fryktet av alle, baner seg vei mot Japan. Kane blir sterkere og sterkere dag for dag. Hvis Kane ikke blir beseiret vil han fortsette å terrorisere verden og til slutt holde den i sin hule hånd...

Filmen ignorerer den andre filmen helt og hekter seg på som en oppfølger til den første filmen. Det gleder meg at filmskaperen velger å gjøre nettopp det. Det gjør at Highlanderkonseptet igjen kommer mer til sin rett. Vi får igjen slåssing med sverd. Formålet er å kappe hode av sine udødelige rivaler. Likevel forsøkes det litt for hardt å igjenbruke resepten fra første film, bare med litt annet innhold. Filmen hopper også mye i tid, men denne gangen føles ikke alt like vellykket. Historien fortelles ikke like engasjerende som i første omgang. Det er også befriende å slippe å se mer til Sean Connery. Ikke fordi han spiller noe dårlig, men han er jo død, og da bør man gi seg der. Litt tøft er det at skurken også har lært seg illusjonsmagi, men det trumfkortet bruker ikke filmen godt nok.

Denne filmen er en mye bedre enn Highlander 2, som ikke var annet enn en overkokt kalkun av dimensjoner, men Highlander 3 er dog ikke i nærheten av å være like stødig som den første filmen i serien. Denne filmen er helt grei å se om man liker Highlanderfilmene, men er ikke noe stort must å få med seg. Det holder igrunnen med å bare se den første Highlanderfilmen. Denne filmen er bare mer av det samme bare litt dårligere. Det er nesten helt utrolig at filmskaperne klarte å bruke hele 34 millioner dollar i 1994 og likevel ser filmen så billig ut.

Det er mulig det ikke er skuespillernes feil, men dette ser igrunnen ganske så livløst og kunstig ut. Det gjør at du virkelig må være i humør for å se slikt uten å skru av. Fremdeles er det Christopher Lambert som innehar hovedrollen som Highlanderen Connor MacLeod. Han gjør en oppskriftsmessig rolle, men dette er ingenting å rope hurra for. Mario Van Peebles (Ali og Haisommer 4) spiller MacLeods store rival i filmen. Han klarer å gjøre rollen så klisjemessig som mulig. Det lukter onding lang vei og det er lett å gjette hva som vil skje med ham i filmen. Vi treffer også skuespilleren Mako i en mindre rolle, som kanskje er bedre kjent fra filmer som Memoirs of a Geisha, Pearl Harbor, Conan og Syv år i Tibet. Men også Deborah Unger (Crash, The Game, The Hurricane) har en rolle i filmen som filmens store kvinnelige innslag.

Til tross for at dette ikke fungerer helt på topp, så har denne filmen noe å fare med. Særlig for deg som digger Highlanderkonseptet. Jeg gir også som sagt et pluss for at filmen er forsøkt skapt i samme ånd som den første. Dessverre blir filmen mye mer B-filmaktig enn den første og er litt som en blek kopi av den første Highlander-filmen. Selv ikke effektene, som filmen forsøker å brife med, er spesielt godt gjennomført. Filmen får heller ikke noe pluss i margen for å ha en dampende klisjefull sex-scene ombord. Dette vil med andre ord ikke på noen måte skrive seg inn i filmhistorien. Jeg føler dette er en klassisk toer på terningen.