De udødelige er drevet av den endeløse kampen for å overleve i et spill der ikke kjenner noen grenser enten for tid eller plass. Udødelige har ukjent opphav og ganske enkelt bare eksisterer. De blir sterkere av å bekjempe hverandre og kan bare dø hvis hodet forlater kroppen. Kampen for å overleve blant de udødelige tilspisser seg og Connor og Duncan Macleod må stå sammen mot en ond udødelig, ved navn Jacob Kell. Han har blitt så sterk at det er farlig å møte ham alene. Han har drept over 600 fiender og er så mektig at verden står i fare om han ikke bekjempes...

Vi følger highlanderen, Connor Macleod. Denne gangen er det en familiefeide som er grunnlag for plottet i filmen. 500 år tilbake i tid begynte hatet mellom de to slektene. Det var da MacLeod kommer tilbake til sin fødested og ser sin mor blir brent til døde. Connor MacLeod forsøker å redde seg og sine, men ender opp med å drepe Jacob Kells nærmeste. Etter dette ble det et enormt hat mellom de to skotske klanene. Jacob vil ha hevn uansett hva og er blitt både sterkere og villere enn noensinne. Nå er han kommet for å ta rotta på MacLeod-klanen en gang for alle...

Konseptet føltes greit nok til å basere en film på, men dessverre skinner det også igjennom i denne tredje oppfølgeren at det ikke var en veldig god ide å lage enda en Highlanderfilm. I hvert fall ikke når resultatet er så skrøpelig som dette. Filmen er smidd over akkurat samme lest som den første filmen, og for den saks skyld den tredje filmen. En onding er blitt veldig sterk og må bekjempes. I tillegg har Macleod mistet sin kjære. Lyder dette kjent? Ja, dette har jeg nemlig sett før, bare i andre variasjoner. Det er også svært lite oppfinnsomhet å spore i denne fjerde filmen. Det er mulig filmskaperne har gamblet på at fansen kommer til å se filmen uansett. Det er riktignok en litt artig vri på filmen, uten at jeg skal avsløre den, siden den er en viktig del av filmen.

Det er nok av action i filmen. Dessverre er ikke actionen av beste merke. Det er dog mye slåssing med sverd, litt kampsport og litt skyting med våpen. Filmen forsøker seg også med litt sakte film-effekter når ting skal se litt tøffere ut. Jeg hadde et også lite håp om at dette ville være bedre enn film nummer tre i rekken, men til tross for at denne filmen er det, så føltes den bare hårfint bedre. Jeg engasjeres ikke nok i filmen og inntrykket blir veldig B-filmaktig. Men om du liker B-filmer med en del blod og hensynsløse drap, kan dette muligens være en joker.

Skuespillet er ikke noe å skryte over. Det er også litt for mange dramascener som absolutt ikke kler filmen. Christopher Lambert spiller framdeles Connor Macleod og hans skuespillertalenter er ikke stort å skryte av. Han gjør sin kanskje beste rolle i den første filmen. I denne sliter han med et steintryne som ikke alltid kler rollen. Bruce Payne forsøker seg som Macleods store motstander. Han makter ikke å tilføre ‘skurkerollen’ noe særlig, men han skal ha for at han faktisk er den mest troverdige 'ondingen' av alle i Highlanderfilmene så langt. Det vil egentlig bare si at han ikke er fult så teatralsk onding som de andre. Adrian Paul spiller Duncan Macleod på en oppskriftsmessig måte og er ikke det friske nye innslaget som filmen hadde trengt. Filmens kvinnelige inntog er det Lisa Barbuscia som står for. Hun er ikke så veldig kjent. Hun har ikke hatt den største karrieren hverken før eller etter dette.

Regissøren heter for 'Highlander 4 - Endgame' heter Douglas Aarniokoski. Han gjør faktisk sin debutfilm. Han har imidlertid fått lage flere filmer og lager remake av Red Sonja i 2011, men etter å ha sett dette, har jeg ikke de største forhåpningene til den filmen heller. Regien er nemlig ikke noe å skryte over i Highlander 4. Men manuset må ta sin del av byrden for at denne filmen er blitt så skrøpelig som den er blitt. Forfatterne har riktignok forsøkt å kaste litt nytt blod inn i filmserien, men blodet er for lite holdbart. Føler kanskje at filmskaperne safer for mye. De tør ikke satse, og det gjør at resultatet blir for gjennomsnittlig og middelmådig.

Denne filmen er mye bedre enn nummer to i rekken, og også bedre enn nummer tre, men jeg føler dette framdeles ikke klarer å komme seg helt opp fra hengemyren. Filmskaperne har forsøkt å gjøre litt småjusteringer fra de foregående oppfølgerne, men det er ikke nok til at dette føltes originalt nok eller bra nok. Jeg må si jeg ikke synes det er rart at denne filmen floppet og bare spilte inn ca halvparten av sitt budsjett. Jeg kan ikke annet enn å trille et realt terningkast to. Det gjør at jeg dessverre ikke vil anbefale filmen videre, med mindre du er blodfan. Det er framdeles bare en Highlanderfilm i min bok, og det er den første fra 1986.