Våre venner fra East High sitter på skolebenken og teller ned de siste minuttene til sommerferien. Troy og Gabriella er et par og gleder seg til å bringe sommeren sammen. Sharpay på sin side har ikke gitt opp tanken på at hun og Troy skal være sammen. Hun kommer fra en veldig rik familie og tilbringer sommeren på en ferieklubb og hun inviterer Troy. Men Troy, vil ikke komme hvis ikke alle skolekameratene hans også får bli med. Klarer hun å få Troy for seg selv og få ham med i det store talentshowet for å synge sammen med henne. Hun prøver ihvertfall hardt nok. Sharpay steller igang et voldsomt spill for å vinne hjertet til Troy...

Når jeg hadde den første filmen friskt i minnet, følte jeg at jeg måtte besøke kjærlighetssangerne igjen. Om du likte den første filmen, får du mer av det samme i oppfølgeren. Det kule er at jeg er blitt kjent med karakterene og oppfølgeren får da en del gratis på den fronten. Jeg føler likevel at dette er filmer laget mest for jenter. Filmen treffer nok også relativt godt på sin målgruppe av jenter fra ca fra 10-16 år. Jeg følte meg litt som en alien når jeg satte meg ned å så den første filmen, men den var heldigvis ikke så ille. Denne andre filmen føles ikke like overbevisende. Sangene er igjen en veldig viktig del av filmen. De er jo litt catchy innimellom, men jeg blir ikke helt klok på hvorfor man på død og liv må ty til sang i mange unaturlige situasjoner.

Handlingen føltes også en del dårligere enn den første filmen. Mye av magien er borte. Jeg må si at dette har tapt seg en del. Det virker som om manusforfatterne har tatt for lett på oppgaven. Likevel er det nok ikke bare, bare å skrive manus for ungdomsskolefilmer. Filmen spiller jo også veldig mye på klisjeene. Det gjør at jeg aldri lurer på hva som kommer til å skje når filmen først er satt i gang. Disney skal i det minste ha for at dette er så sykt familievennlig. Alle kan se dette uten å bli støtt av noe. Og selv om dette handler om kjærlighet, ser man nesten ikke et eneste kyss.

Skuespillet er framdeles veldig overspillende, men det må man bare finne seg i. Også denne gangen er det skuespillerne Zac Efron, Vanessa Anne Hudgens og Ashley Tisdale som er mest framtredende i filmen. De to har sjarm i bøtter og spann. De klarer nesten å bære filmen bare på det. Vi får dog ikke sett så mye av deres skuespillertalent, men de er i alle fall flinke til å danse og synge. Kenny Ortega har nok en gang regien også på denne oppfølgeren, og jeg synes han ikke overbeviser stort. Det kan kanskje bare være at manuset var et mye dårligere utgangspunkt for å lage film av. Den som er ansvarlig for manuset er Peter Barsocchini, som også skrev manus til den første filmen. Barsocchini treffer dessverre aldri innertier med denne oppfølgeren.

Filmen begynte med mindre potensiale enn den første. Jeg kjøper ikke helt at alle skolekameratene plutselig befinner seg på feriestedet til rike Sharpays foreldre, og det skal være hele utgangspunktet for filmen. Dette er med andre ord veldig svakt og føltes nesten som et nødmanus. Nå er jo dette en TV-film, men det får være grenser for hva man skal finne seg i. Jeg må si at jeg likte den første filmen, men oppfølgeren var ikke stort å rope hurra for. Jeg kjedet meg faktisk litt. Når jeg gav den første filmen en god treer blir dette dessverre et par hakk dårligere på gjennomføringen. Jeg ender opp med å trekke fram toeren for denne filmen, som bare anbefales om du digget den første filmen og hungrer for mer.