Vi følger fire forskjellige unge personer med ulik bakgrunn. Per er en hjemvendt norsk soldat som har tjenestegjort i Afghanistan. Maria er en polsk mor som jobber som hushjelp og oppvasker i Norge for å få sin sønn hjemme i Polen. Yanne er en restaurantansatt av asiatisk opprinnelse. Axel er en overklasse gutt også av asiatisk opphav. Disse fire fokuserer filmen på og vi får se hvordan deres veier krysses på forskjellig vis gjennom kjærlighet, vennskap og søskenskap...

Jeg hadde hørt veldig mye bra om denne filmen, men viste ingenting om hva den handlet om. Det var derfor med stor spenning jeg satt meg ned for å oppleve denne filmen for første gang. Filmen har et snedig manusarbeid. Det virker veldig kult hvordan alle karakterene møter hverandre på. Det føles svært levende og interessante å følge hver og en av dem. Handlingen er langt i fra rett frem. Det er god dynamikk i det man får presentert og det gjør at filmen føles engasjerende å følge. Det er også en del komikk som kommer ut av en del absurde situasjoner. Filmmusikken er også veldig god og passer perfekt til filmen.

Sara Johnsen gjorde sin debutfilm med Vinterkyss i 2005. Den filmen ble relativt godt tatt imot av de norske kritikerne. Jeg likte også veldig godt Vinterkyss og så også fram til denne filmen. Jeg lurte på om hun klarte å følge opp suksessen. Svaret på det vil jeg si er rungende ja, for dette føltes faktisk et hakk opp fra hennes forrige film. Dette er en veldig god norsk film. Johnsen leverer veldig stødig på regien i en film som føles veldig velgjort i alle ledd.

Skuespillerne gjør en veldig god jobb i filmen. Det er jo en god del nye og friske fjes på lerretet. Av de nye fjesene finner vi Mads Sjøgård Pettersen som gjør en bemerkelsesverdig god rolle som en tidligere yrkessoldat. Hermann Sabado er også en av de nye fjesene som også overbeviser. Han har sin bakgrunn fra teateret, men klarer overgangen til film veldig lovende. Han passer perfekt i sin rolle. Det samme gjør også polske Agnieszka Grochowska som spiller Maria. Det er også litt kult at man bruker visesangeren Ole Paus i en liten rolle i filmen. Men man finner ikke bare nye navn her. I andre foreldreroller finner vi de rutinerte damene Birgitte Victoria Svendsen og Kjersti Holmen som gir en trygg bakramme.

Når jeg så skal oppsummere dette, synes jeg at filmen har blitt veldig lavmælt. Dette er blitt en fin film. Filmen er original og føles svært vellykket i sitt uttrykk. Om du liker gode filmer der dramaet står i sentrum, er dette en film du virkelig bør forsøke deg på. Jeg må nok si at jeg ikke synes en sekser på terningen er noe i overkant for filmen, men en solid femmer synes jeg dette absolutt fortjener. Det er en svært god norsk film. Den viser at norske filmskapere kan lage interessant og god film i det lille og langstrakte land. Fett at norske regissører klarer å skape stor film på mindre budsjetter. Jeg vil gi en stor applaus til Upperdog, som er en film som leverer i alle ledd.