Det er lørdag kveld og lottotrekningen skal straks gå av stabelen. Alle sitter spent og venter på tallene som kommer en etter en. Men Jackie og Michael vinner ikke denne gangen heller, men etter å ha lest i avisen avsløres det at det er en som har vunnet i nabolaget. Det bor ikke så mange på den vesle plassen, bare 49 og en av dem er vinneren. Hele småstedet settes totalt på hode i jakten på å vinneren. Masse penger kan virkelig drive folk til vanvidd og det er det som skjer her. Når vinneren dør uten å ha løst inn premien, øyner andre sjansen til å late som om de er ham, men det er neimen ikke lett på et lite sted hvor alle kjenner alle...

Historien er jo litt artig. Filmskaperne har fått mye ut av lite i filmen. Konseptet er ikke så stort, men alt er fint løst og filmen har smarte tvister. Det er litt småartig å følge et lite lokalsamfunn der det er mange rare typer. Det tar litt tid før filmen kommer skikkelig i gang. Man må med andre ord ikke skru av for tidlig og avfeie dette helt. Når jeg først kom inn i filmen og ble kjent med karakterene, er dette en kjekk forviklingskomedie med en god porsjon drama. Det er også spenning i filmen helt fram til slutten setter inn. Jeg ble også oppriktig talt glad i de særegne menneskene vi møter i denne filmen.

Mannen bak filmen heter Kirk Jones og han står både for manus og regi. Dette er hans debutfilm. Han har ikke gjort mange filmer i ettertid og denne står igjen som hans beste verk. Her har han skapt noe riktig herlig som underholder det voksne publikumet ganske godt. Han har skapt et filmunivers med kjekke rollefigurer som vi blir godt kjent med og som jeg savner når slutten setter inn. Uten disse karakterene hadde dette aldri fungert. Balansegangen er med andre ord flott utført i denne filmen som står bra støtt hele veien til målet.

Dette er blitt en veldig fin film som jeg sitter igjen med noe, selv etter å ha sett den. Skuespillerprestasjonene er også ganske gode. Jeg vil spesielt trekke fram David Kelly (Bestefaren til Charlie i Charlie og sjokoladefabrikken) som spiller herlig som en gamling man elsker å oppleve på film. Jeg husker at jeg lånte denne filmen da den kom ut i min lokale videosjappe, men at jeg den gang som 17-18 åring ble veldig skuffet over at dette ikke var noen crazykomedie slik jeg fikk inntrykk av. Dette er jo mest av alt et drama med en litt absurd handling fra et lite sted. Jeg likte filmen ganske godt når jeg nå så den igjen med nye øyne. Jeg drister meg til å rulle en veldig sterk firer for denne filmen som begynner litt trått, men kommer seg mer og mer utover i filmen. Den er ikke så veldig morsom, men det den mangler i humor tar den igjen i sjarm.