3. desember 2001 ble USAs største konkursbegjæring gjennom tidene inngitt. 10 000 mistet jobben, mange flere mistet pensjoner og sparepenger. I alt gikk 25 milliarder dollar tapt. Vi får fortalt historien om Enrons vekst og fall. Alt berettes gjennom en av de ansatte ved navn Brian Cruvers. Historien forteller om en svindel som både rystet og forandret USA...

Det er ikke ofte jeg ser såkalte TV-filmer og har bare sett en håndfull stykker. Som regel pleier jo kvaliteten ikke å være like god som kinofilmene. Men jeg tenkte jeg skulle gi denne et fear sjanse og forsøke å legge fra meg mine fordommer mot TV-filmer. Det blir dog ikke lett når jeg møtte en film som mildt sagt lekker i alle bauer og kanter.

Det er flere ting som skurrer. Hva er det med folk som sitter i telefonen i filmer? De sitter alltid og leker med noe samtidig. Jeg må si jeg synes det ser litt kunstig ut når en mann leker med en baseball samtidig som han foretar en oppglødd telefonsamtale. Det er også en del andre unaturlige scener i filmen som når de pene 'babene' går på sin sexy måte og jobber til og med på en sexy måte. Klart at dette er et virkemiddel i filmen for å få ting til å virke interessant å se på, men hallo? Det er ikke alle som blir underholdt av slikt. Og hvem er det som leker seg på sjefens kontor og sitter seg i stolen hans og tar på seg hans personlige hjelm når det kan stå om en forfremmelse i firmaet? Og hvem ville vel kastet en istykkerrevet viktig kontrakt ut fra taket på en bygning?

Vår mann jobber jo som telefonselger og den jobben virker okei naturlig beskrevet i jobben. Alle hater jo telefonselgere, men det er nok litt formildende når man selger løsninger til firmaer og ikke plager privatpersoner. Men jeg får likevel en litt sur smak i kjeften når de selger en sikkerhet for familiefirmaer og vet at de kommer til å miste alt de har i dragsuget som skal komme. Det er også litt 'turn off' når filmen begynner med å si hvordan det ender. Da mister man jo litt av spenningen, men på den annen side vet nok sikkert de fleste mye om den store Enron-skandalen, som ikke bare rystet USA, men også resten av verden.

Skuespillerne gjør en helt grei jobb, men gnistrer ikke akkurat og gjør nok som de er instruert. Hovedrollen spilles av for meg ukjente Christian Kane. Etter å ha sjekket opp litt i denne skuespilleren, ser det for meg ut som han er mest kjent for å spilt en av rollene i TV-serien Angel. Han gjør ingen Oscar-rolle og fungerer helt greit som Brian Cruver. Vi treffer også den kanskje mye mer kjente fjeset til Shannon Elizabeth (American Pie) i rollen som Brians kone. Men hun har ikke mye å spille på og bare går rundt med et litt snurt fjes i hele filmen. Man kjenner også igjen Brian Dennehy som er kjent for de fleste gjennom filmer som Rambo - First Blood, Silverado og Cocoon. Han er en av de få som viser litt takter og fungerer godt i sin rolle som den litt karismatiske Mr. Blue.

Regissøren for denne filmen er ingen ringere enn Penelope Spheeris, som for meg er komediedamen som kan skilte med tidligere filmer som 'Wayne's World', 'Bønder i Byen' og 'Senseless'. Hun føles kanskje litt malplassert i å regissere denne filmen. Dette er kanskje første tegn på at hun er på vei unnabakke, når man må ta slike prosjekter for å tjene penger til livets opphold. Men det er likevel ikke helt katastrofe, og hun klarer å såvidt å redde stumpene.

Historien vi får fortalt er litt døl. Det er spennende nok med Enron-skandalen, men jeg må si at vinklingen i denne filmen, å skulle fortelle historien fra en av de ansatte på gulvet i Enron, faller nesten helt i grus og fungerer veldig dårlig. Filmskaperne kunne med fordel hatt en dyktigere manusforfatter for å gjøre dette interessant. Her tar filmen snarveier hele veien og alt virker lite troverdig. Kanskje man heller skulle brukt en journalist som forsøkte å grave i saken i tillegg, eller isteden. Det virker som filmen bare ramser opp en historie og der man mangler info, får den bare en sjef til å fortelle litt av snusket.

Det blir litt for mange klisjeer underveis. Slutten føles heller ikke som noe i nærheten av hva jeg hadde håpet på. Dette var nesten som en sukkersøt historie pakket rundt en stor skandale. Filmen klarer ikke å levere ut i fra sitt enorme potensiale. Den roter alt skikkelig til for seg selv. Jeg har sett noen dokumentarer fra Enron-skandalen og alle de var særs mer interessant enn hva man klarte å hoste opp i denne filmen. Det er overraskende lite med om opplysninger om hva som faktisk forgikk.

Jeg fikk ikke hele bildet av å se filmen, og det skuffet stort. Hvis du vil vite mer om Enronskandalen, er ikke denne filmen løsningen, da er det mye bedre å se en av 60-Minutes dokumentarer rundt denne saken. Denne filmen klarte ikke å knuse mine fordommer mot TV-filmer, heller bare opprettholde dem. Jeg tror faktisk jeg må rote i lommen og trekke fram toeren på terningen, men det er å presisere at dette blir en god toer, om det skulle være til noen trøst?