| Logo
Anmeldelse av Austin Powers 2 - Spionen Som Spermet Meg [ Austin Powers 2 - The Spy who Shagged Me ] - Film (1999)
Film: Austin Powers 2 - The Spy who Shagged Me (1999)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Parodi
Land: USA
Regi: Jay Roach
Spilletid: 96 min
Datoer:
| 1999-09-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 4.1 av 6

Serie: Austin Powers
| Austin Powers - Mannen Med Det Gyldne Lem (2002) | Austin Powers 2 - Spionen Som Spermet Meg (1999) | Austin Powers: Agenten som kom opp av fryseren (1997)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)



Anmeldelsen:

Oppvisning i tullball

Publisert: [ 17. November 2010 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

På slutten av forrige film fikk vi med oss at Austin Powers sendte Doktor Evil ut i verdensrommet. Nå er Evil tilbake med en veldig lumsk plan, som om det ikke var ondt nok at Vanessa som Austin Powers store kjærlighet bare var en fembot. Nå skal nå Doktor Evil dra tilbake i tid og stjele Powers mojo. Uten det er mister Austin Power alt og er ikke lenger en trussel for Doktor Evil. Powers må nå gjøre hva han kan for å stjele det tilbake slik at verden igjen kan bli noenlunde trygt sted å leve...

Anmeldelse:

Mike Myers viser at han er god på komikk og står også bak det suksessfulle manuset til denne filmen med alle de festlige vitsene. Mye av humoren er rett i min gate. Mye ordspill, sangvitser, grisenavn på damer, litt rumpehumor og enkel visuell komikk. Vitsene er nok litt billigere enn forrige film, men det er flere av dem, pluss at de kommer tettere og de er til og med morsommere. Dette er en film som spretter opp av kofferten og bare roper gøy, gøy! Jeg har alltid likt parodier og det får du masser av. Det blir også tid til drøssevis med populærkulturelle referanser til ting i alt fra Star Wars til flere musikkparodier.

I tillegg får vi selvsagt referanser til James Bond-filmene og ellers en del andre filmer også. Vi får også oppleve morsomme øyeblikk når Dr Evil og hans sønn, Scott, er på Jerry Springer-show. Karakterene er også flere og bedre slik at filmen har mer å spille på enn i første film. Myers har tilført ekstra mye gøyalt med rollefiguren Mini Me, som er en liten klone av Doktor Evil. Men også Fat Basterd er en spenstig karakter som passer godt til sitt navn og står for mye moro.

Filmskaperne har samlet sammen et vellykket skuespillerensemble for filmen. Selvsagt får vi Mike Myers i flere roller som Doktor Evil, Austin Powers og Fat Bastard. Han gjør med disse rollene sine kanskje morsomste rolletolkninger på film noensinne. Myers er god når han får utfolde seg fritt og får fremføre de simple men svært gøyale poengene. Med seg fra forrige film kommer Elizabeth Hurley, Mindy Sterling, Seth Green, Robert Wagner og Will Ferrell.

Verne Troyer er ny i denne filmen og han gjør en utrolig god rolletolkning som Mini Me. Han gjør med dette rollen man vil huske ham for i årtier framover. Vi finner også stjernen Tim Robbins i en liten rolle som den amerikanske presidenten. Heather Graham er også veldig heit og velfungerende som filmens store babe og Austin Powers store fascinasjon gjennom filmen.

Denne filmen gjentar en del av poengene i forrige film, men man klarer å raffinere humoren og legge til en god del ekstra poenger og andre morsomheter. Dette er rett og slett fornøyelig morsomt for den jevne komedieelsker. Det er ikke mange filmer som er mer morsom og mer vellykket innenfor sitt segment enn denne.

Om du ikke klarer å hengi deg til det enkle den billige men velfungerende humoren, kan dette raskt oppfattes som søppel. Men for alle oss andre, er dette en dødelig morsom film. Film kan gi latterkikk til noen og en hver og vil nok passe godt for folket. Det er også veldig hyggelig at filmskaperne klarer å overgå den første filmen. Dette er en oppvisning i morsomheter, og handlingen er også ganske grei. Denne kombinasjonen gjør at dette blir noe jeg elsker å følge, men selvsagt mest på grunn av all humoren.