Maria Blix er framdeles psykolog på Hvaler. Nå har hun blitt sammen med Tannlegen Bjørn som hun møtte i forrige sesong. Men parforholdet er ikke så enkelt som det kanskje burde være mellom de to høyt utdannede kjærestene. Vi treffer også igjen de andre øybeboerne som alle strever med sitt. Øysamfunnet blir også veldig oppskaket når det blir funnet en død jente i strandsonen på øya. Politiet etterforsker saken som begynner å se mer og mer mistenkelig ut...

Hvaler er tilbake med ny sesong. Den første sesongen var noe jeg virkelig likte med sin artige vinkling rundt Marias jobb som psykolog og historier som ble fortalt ut i fra hennes arbeid på øya, Hvaler. Vi ble kjent med alle som bodde på Hvaler gjennom Maria. Nå er derimot fokuset snudd en del. Det artige og litt unike fokuset fra første sesong, er blitt borte. Det er framdeles underholdende å følge serien, men jeg må si at jeg savner den friske fortellerstilen serieskaperne brukte i forrige sesong. Nå blir det mer som en litt ordinær TV-serie med Hvaler-karakterene. Vi får også en mordsak med på kjøpet denne gangen. Denne saken opptar veldig mange i det lille samfunnet.

Manusforfatteren Arne Berggren har nå skrevet mer om det lille øysamfunnet Hvaler. Han har satset litt annerledes denne gangen. Vi kommer tettere på det lille samfunnet på Hvaler. Der får man helt unike relasjoner mellom karakterene. Når alle kjenner alle er det jo lett at det blir mye sladder, og spesielt når man får en mordsak på det lille stedet. Man har som sagt beveget seg litt bort fra psykologfokuset i serien. Serieskaperen kunne sikkert ikke repetert, nå fokuserer han heller mer på problematiske kjærlighetsforhold, grundervirksomhet i tillegg til kriminalsaken.

Det er jo ganske mange karakterer å bli kjent med. Om du ikke fikk med seg første sesong er det kanskje litt vanskelig å plassere alle i begynnelsen, men vi får en grei introduksjon som gjør at du også kan se dette du ikke kjenner serien dem fra før av. Det er også en del nye fjes i denne sesongen. Av de nye fjesene er Bjarte Hjelmeland. Han gjør en god rolle som den den grublende Lensmann Borg. Det er også kult med helt nye fjes som Liv Strand Nordin og Jacob Oftebro. De gjør en god figur og er nok noen vi helt klart vil se mer til i framtiden. Resten av castet inneholder mange store profiler som Charlotte Frogner, Anne Marit Jacobsen, Ingar Helge Gimle, Stig Henrik Hoff og Gard B. Eidsvold.

Denne andre sesongen var jo litt annerledes enn jeg hadde forventet. Jeg må si at jeg likte bedre første sesong siden den hadde et litt nytt og veldig originalt utgangspunkt knyttet rundt terapeuten Maria. Men til tross for alle forandringer, føler jeg at sesongen er fin å se. Det er jo alltid litt spennende med en drapssak, men det beste med sesongen er å følge karakterene som utvikler seg en del gjennom sesongen. Jeg er ikke så veldig glad i sånn kjærlighetskliss, men tåler litt av det. Det er heldigvis gjort på en litt naturlig måte. Det blir jo ikke spenning om alt hadde vært rett fram, og tendensen er kanskje å overproblematisere forholdene. Det er mulig det er et fortellergrep for å dra serien litt mer ut. Etter å ha sett de første episodene ble jeg ikke overbegeistret over serien, men den var som sagt god nok til at jeg fulgte den videre.

Seriens andre sesong har utviklet seg i en ny retning. Heldigvis har vi rollefigurene som vi fulgte i første sesong å klamre oss til. Det er jo litt karakterutvikling også, men vi kjenner dem heldigvis igjen. Selv om dette er litt unna den første sesongen i kvalitet, er det framdeles en nerve og en fascinasjon for meg med serien. Selv om sesongen ikke treffer like godt på alt den forsøker seg på, blir jeg underholdt av en del faktorene. I forhold til Himmelblå, klarer ikke dette å fascinere like mye. Mens det i første sesong virket nytt og spennende, blir dette litt traust og mindre underholdende. Heldigvis tar serien seg litt opp underveis. Handlingen kan også føles litt konstruert til tider og det gjør at jeg ikke lar meg helt rive med. Jeg ender på en solid treer og føler dette er noe som føles greit å få med seg om man ønsker seg en norsk serie å se på.