Vi følger tenåringsgutten Jesse Walsh. Han har plutselig begynt å få noen voldsomme mareritt om natten. Huset han bor sammen med sine foreldre i et hus i Elm Street. Familien merker også at noe er pussig i huset deres da temperaturen i huset er unormalt høyt. I Jesses drømmer møter han en skremmende fyr med vansiret ansikt og med en hanske med knivskarpe lange negler på. Men litt etter litt virkeligheten og drømmene smelte sammen. Freddy Krueger er tilbake og nå skal han ha sin hevn gjennom Jesse...

Dette er oppfølgeren til skrekkfilmklassikeren 'A Nightmare on Elm Street' som Wes Craven skapte i sin tid. Craven har ikke villet være med når denne oppfølgeren skulle lages. Vi får Jack Sholder på regi og David Chaskin på manus. Og manuset for denne filmen er virkelig et sorgens kappittel. Dette føltes som en skrekkfilm på valium. Den snirkler seg avgårde og det er nok meningen at man skal bli kjent med karakterene, men dette er lite engasjerende å se på. Filmen klarer heller ikke å bygge opp skikkelige karakterrelasjoner. Regien er heller ikke spesielt god. Det er ikke det dårligste jeg har sett på den fronten, men alt føltes veldig middelmådig.

Filmen begynner litt rolig, med litt drømmer og skolehverdagen. Men vi får se Freddy Krueger nesten fra første stund, og det gjør at en ikke blir så skremt av dette. Det er rett og slett litt overeksponering av ‘monsteret’. Freddy er jo en fyr man ikke ville ha truffet i en mørk bakgate eller for den saks skyld ingen andre steder heller, men han blir ikke skremmende nok her. Det er jo en stor svakhet for en skrekkfilm at den ikke skremmer deg.

Man øyner riktignok at ting skal virke skremmende til tider, uten at man lar seg overbevise av den grunn. Det begynner jo å bli en stund siden 80-tallet, og det kan være tiden som spiller filmen et puss. Effektene er helt greie, men det blir kanskje litt for fake i våre dager. Det lyser at dette bare er sminke og det får en til å falle litt ut av filmen.

Det er ikke den store handlingen i dette og det er overraskende mye drama i filmen. Det er noe  filmen ikke mestrer helt. Man begynner faktisk å se litt på klokken innimellom, og ønsker at det snart skal ta slutt. Det er ikke gøy når man ikke klarer å leve seg helt inn i filmen, og her ble det regelrett nærmest skivebom. Så hva sitter man igjen med etter å ha sett denne filmen? Tja, si det. Dette er hverken en god skrekkfilm eller særlig spennende.

Det blir riktignok litt bedre på slutten av filmen, men alt i alt føltes dette som en dårlig oppfølger med slett manusarbeid. Konseptet er likt som i den første filmen, men dette er dessverre en mye dårligere film. Men dette redder seg inn på en toer på grunn av slutten der man er inne på noe. Jeg hadde virkelig håpet på en bedre film enn dette. Jeg ruller en svak toer for dette som ikke var noe særlig tess. Det er dog en viss minimumsunderholdning på slutten til tross for de vanlige klisjeene.