---

Ingress:
Nittitallet på sitt verste - og beste.

Anmeldelse:
Her er det mange navn, så hold dere fast: Cameron har nettopp begynt på en ny skole. Der faller han umiddelbart for latterlig populære Bianca, som bare er såååå out of his league. Hun får ikke lov av faren sin å gå på date med noen før rabagast-storesøstera hennes Kat gjør det. Cameron får dermed skolens sleazebag Joey Donner, som også er ute etter Bianca, selvfølgelig ikke med så gode hensikter som Cameron, til å betale den klin gærne badboyen Patrick til å date Kat. Med så mye tull og tøys allerede, trenger jeg kanskje ikke nevne at det blir forviklinger ut av det.

Romantisk high school-film er en av de greiene som, i likhet med for eksempel boyband, vi bare forstod på nittitallet. Det å skulle se den i dag, blir dermed ganske ufrivillig morsomt. En gang i tida var denne filmen faktisk ment dønn alvorlig, med alle sine klisjéer og stereotypier, men det er liksom noe med den som gjør den litt koselig og. Billige humorpoeng, hjelpeløst manus, forutsigbar handling... det kan umulig bare være meg som syns dette har en viss umiskjennelig nostalgisk verdi.

For rett skal være rett; dette har ikke høy kvalitet. Men likevel er det noe veldig helhjerta i bunnen her som gjør at jeg ikke får meg til å mislike den heller. Jeg mener, jeg verken kjeda meg eller irriterte meg mens jeg så på den, så noe må den da ha gjort riktig.

Egentlig trur jeg at de som vokste opp med romantiske high school-komedier er de som vil få størst utbytte av denne i dag. Hadde den kommet i dag, hadde jeg lett totalslakta den, men sjøl om jeg generelt er dårlig til å se ting i lys av tida de blei unnfanga i, blir dette for meg en egentlig ganske søt mimringsstund. Så om det ikke er så veldig bra, så lover jeg at dette faktisk er sjarmerende. På sin egen skrudde nittitallsmåte.